LO og NHO kom sent natt til mandag 12. april til enighet om en løsning på årets mellomoppgjør, da begge parter valgte å akseptere Riksmeklingsmannens skisse til løsning. Dermed ble det heller ikke noe av den varslede streiken. LO la i årets mellomoppgjør stor vekt på å prioritere likelønn og økt lønn til lavtlønte grupper, samt legge grunnlaget for den nye utdanningsreformen. Meklingen førte også fram til et 10-punkts handlingsprogram for økt likestilling i næringslivet. LOs representantskap vil formelt behandle skissen til løsning på sitt møte lørdag 17. april.
LO og NHO kom sent natt til mandag 12. april til enighet om en lø sning på årets mellomoppgjør, da begge parter valgte &a ring; akseptere Riksmeklingsmannens skisse til løsning. Dermed ble det heller ikke noe av den varslede streiken. LO la i årets mellomop pgjør stor vekt på å prioritere likelønn og &osl ash;kt lønn til lavtlønte grupper, samt legge grunnlaget for den nye utdanningsreformen. Meklingen førte også fram til et 10-punkts handlingsprogram for økt likestilling i næringsliv et. LOs representantskap vil formelt behandle skissen til løsning p å sitt møte lørdag 17. april.
Lavtlø nn og likelønn
Resultatet av meklingen innebærer at det gis et sentralt tillegg på kr. 1,20 pr. time til overenskomst områder som har gjennomsnittlig lønnsnivå tilsvarende 9 5 prosent eller lavere enn en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (kr. 229.700 pr. år). For HKs medlemmers del gjelder dette arbeidsta kere som kommer inn under bensinoverenskomsten og butikkoverensk omsten. I tillegg skal Handel og Kontor forhandle minstelønnssa tsene i butikkoverenskomsten med NHO 28. april. Samme dag skal det ogs&ari ng; forhandles om regulering av garantisatsene i Standardoverenskomsten me d NHO.
Utdanningsreformen
Partene ko nstaterer at det ikke er mulig å avsette penger til utdanningsreform en (EVU)i dette oppgjøret.
LO og NHO er imidlertid enige o m at det er viktig at man raskt fortsetter arbeidet med å videreutvi kle utdanningsreformen. Blant annet at det opprettes et sekretariat med 2 fagmedarbeidere fra hver av partene og med 10 millioner kroner til disposi sjon for dette arbeidet.
Partene er videre enige om at det kan avs ettes en viss andel av lønnsrammen i de fremtidige lønnsoppg jør som skal brukes av bedriften til å finansiere livsopphold for arbeidstakere som ønsker å ta utdanningspermisjon for &a ring; gjennomføre yrkesrelatert utdanning, utover det som i dag er bedriftens allerede eksisterende forpliktelser i henhold til Hovedavtalens kapittel 16.
Partene er også enige om å drøft e videre hvor stor andel av lønn som skal utbetales som ytelse til livsopphold under utdanningspermisjon avhengig av permisjonens lengde, utd anningens formål og tilskudd fra lånekassen.
Bedriften skal til enhver tid ha oversikt over hvor mye ressurser som avsettes og f orbrukes til ordningen. Midlene forutsettes brukt i det kalenderår d e avsettes, med mindre partene på bedriften blir enige om noe annet.
Grunnlaget lagt for EVU
Partene er enige om at man under tariffoppgjøret 1999 sammen med Regjeringen h ar lagt det nødvendige grunnlaget for det videre arbeidet med et ny tt system for etter- og videreutdanning. Partene ble enige om at alle arbe idstakere skal få individuell rett til utdanningspermisjon. Regjerin gen har forpliktet seg til å fremme et lovforslag om dette i Stortin get. Rettighetene til utdanningspermisjon skal sikre likebehandling av arb eidstakere og arbeidsgivere. Når arbeidstaker benytter retten, vil & oslash;konomiske bidrag til utdanningspermisjonen og livsopphold i utgangs punktet dekkes av ordninger i lånekassen og av bedriften i henhold t il Hovedavtalen kapittel 16. Det åpnes også opp for at det uto ver dette kan være nødvendig å etablere andre finansier ingsordninger.
Felles målsettinger med EVU
· Gi den enkelte mulighet til komp etanseutvikling og livslang læring
· Tilpasses arbeidslivets behov og bidra til økt verdiskaping i & aring;rene framover
· Bygge på ar beidslivet som læringsarena
· Til rettelegge fleksible former for opplæring, herunder økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
· Motvirke pressproblemer i arbeidslivet
· Omfatte etablering av et system for anerkjennelse og dokume ntasjon av realkompetanse
· Bruke parag raf 20-ordningen som modell
· Gjennomf& oslash;re "Ny sjanse"
· Utvikle mer fle ksible utdanningstilbud tilpasset voksne
· Aktivt bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner, private t ilbydere og ressurssentrene ved de videregående skolene
· Ha et informasjonssystem overfor arbeidsgivere, a rbeidstakere og arbeidssøkere som Arbeidsmarkedsetaten har ansvar f or sammen med organisasjonene i arbeidslivet
· Etablere Kompetanseutviklingsprogram på basis av planlegging sarbeid som starter umiddelbart
· Ha pa rtene i arbeidslivet med i styringen og planleggingen av ordningen
· Tilrettelegge ordninger i Statens låne kasse for finansiering av livsopphold
· Ikke forringe eksisterende ordninger
Prosessen videre:
· I løpet av 1999 vi l Regjeringen fremme en lovproposisjon om individuell rett til utdanningsp ermisjon
· Nye regler for utdanningsfin ansiering i Statens lånekasse vil få virkning i løpet a v høsten år 2000
· Utvalge t som vurderer det høyere utdanningssystemet vil avgi innstillinger ("Mjøsutvalget")
· Treparts-sam arbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganis asjonene om utformingen av kompetanseutviklingsprogrammer vil komme i gang i løpet av høsten 1999.
· Staten har gitt løfte om å bidra til etableringen av kompet anseutviklingsprogrammene med om lag 400 millioner kroner over en periode på 2-3 år. Dette forutsetter en egenandel fra de deltakende be driftene. Det er NHOs vurdering at denne egenandelen i sum vil overstige s tatens bidrag, og må tilpasses de enkelte prosjekter avhengig av om de ligger nær, eller fjernt fra formålene under kap. 16 i Hove davtalen
· Utdanningsdepartementet vil fremme forslag om systemer for dokumentasjon av realkompetanse innenfor ra mmen av videregående opplæring
Nytt 10-punkts likestillingsprogram
LO og NHO ble også enige om å videreføre og øke arbeidet for likestilling i arb eidslivet, og for å få kvinner inn i næringslivet. Dette resulterte i årets oppgjør i ett nytt 10-punkts likestilling sprogram. Partene forpliktet seg til å avsette tilstrekkelige ressur ser for å gjennomføre følgende ti punkter:
&nb sp;
Lønnsforholdene i bedrifter tilknyttet fire uli ke bransjer skal kartlegges. Formålet er å avdekke eventuell l ønnsdiskriminering i den enkelte virksomhet.
Undersø ;kelsen skal finansieres av partene i fellesskap.
Etter- og vi dereutdanningsreformen
Likestillingsaspektet må ivareta s i etter- og videreutdanningsreformen. Det må tas hensyn til deltid sansatte.
Ved planlegging og tilbud om kompetanseutvikling må ; det være oppmerksomhet rundt det forhold at kompetansegapet, det v il si spriket mellom gammel kompetanse og behovet for ny, kan være s tørre for kvinner enn for menn. Dette på grunn av kvinnens se nere inntreden på arbeidsmarkedet og derved mindre arbeidserfaring/u tvikling enn det menn har.
Ved rekruttering til fagopplæring skal det stimuleres til inntak både av kvinner og menn, uavhengig a v tidligere tradisjoner for hva som er kvinne- og mannsyrker. Kvinner b&os lash;r spesielt oppfordres til å søke mannsdominerte yrker fo r å få endret det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Personer med spesiell kompetanse på likestilling skal delta i arbeid et med en dokumentasjonsordning for realkompetanse. Begge kjønn ska l være representert.
Rekruttering
Likestill ing i bedriftene forutsetter en jevnere fordeling av kvinner og menn p&ari ng; alle nivåer. I dag er kvinneandelen på de laveste niv&arin g;ene. LO, NHO og forbund og landsforeninger forplikter seg derfor til ogs å å arbeide for å få til en økning av andel en kvinner i styrer, lederposisjoner og med fagutdanning.
Arbeidsorganisering
Måten arbeidet organiser es og fordeles på vil ha konsekvenser for blant annet lønnsut vikling, kompetanseutvikling, avansemuligheter og omplasseringsmuligheter.
Erfaring viser at endret arbeidsorganisering/omstilling ofte medf ører at de jobber hvor kravene til kompetanse er minst, blir borte. I disse jobber er kvinner fortsatt i majoritet. Spesielt utsatt er deltid sansatte. Det er av stor betydning at mulighet til kompetanseutvikling, om skolering og tid til dette, gis til alle og skjer i god tid før end ringene gjennomføres.
Verktøy til bruk i arbeide t med likestilling
LO og NHO har utvikle t egnede hjelpemidler (veiledninger) til bruk i arbeidet med likestilling i bedriftene:
- "Kvinner og menn s kal ha like muligheter"
- "Håndbok i arbeidet med likestilli ng i bedriftene"
- "Kjønnsforskjeller i yrkesløp"
- "Omstilling og kjønn"
-
Likestillingsloven med kommentarer
Partene skal i felle sskap initiere og eventuelt finansiere utgivelsen av en kommentarutgave ti l gjeldende likestillingslov. Det vil være et viktig hjelpemiddel fo r organisasjonen i arbeidet med likestilling.
Organisasjonenes arbeid med likestilling
Skal organisasj onenes vanlige arbeid være helhetlig, forutsetter det integrering av likestillingsperspektivet i de enkelte fagområder og at dette fremg år av organisasjonens strategi- og plandokumenter.
Lytt også til HKs servicetelefon for siste nytt om oppgjøret: 815 48 055