Etter HK og LOs mening er det kynisk og meningsløst at Norges Kooperative Landsforening (NKL) vil legge ned lagrene i Ålesund, Bodø og Hamar, som alle går med overskudd. I 1998 bidro disse tre lagrene med over 30 prosent (ca. 90 millioner) av det totale resultatet i NKL, som totalt var på hele 243 millioner kroner. Nedleggelsen vil etter ledelsens mening gi en årlig innsparing på vel 197 millioner kroner i året, men vil koste 300 arbeidsplasser i distriktene. LO mener det er kynisk og meningsløst å legge ned lønnsomme arbeidsplasser, heter det i uttalelsen LO-sekretariatet vedtok i formiddag.
Norges Kooperative Landsforening (NKL) vil legge ned lagrene i Ålesund, Bodø og Hamar, som alle går med overskudd. I 1998 bidro disse tre lagrene med over 30 prosent (ca. 90 millioner) av det totale resultatet i NKL, som totalt var på hele 243 millioner kroner. Nedleggelsen vil etter ledelsens mening gi en årlig innsparing på vel 197 millioner kroner i året, men vil koste 300 arbeidsplasser i distriktene. LO mener det er kynisk og meningsløst å legge ned lønnsomme arbeidsplasser.
De tillitsvalgte i NKL har, i samarbeid med Handel og Kontor (HK) og LO, lagt til grunn et forslag som fullt ut tilfredsstiller kravene til innsparinger i NKL-systemet, uten at man går til det unødvendige skritt å legge ned lagrene. Forslaget innebærer årlige besparelser på 170 millioner kroner gjennom effektivisering av driften. Effektiviseringplanen de tillitsvalgte selv har utarbeidet vil medføre at ca. 170 stillinger fases ut gjennom naturlig avgang fordelt på hele NKL-systemet.
Differansen mellom ledelsens og de ansattes forslag er på 27 millioner kroner. Da er det kynisk å legge ned tre lønnsomme lagre kun med det for øyet å høyne profitten. En ansvarlig ledelse bør lytte til de ansatte når disse kommer med konstruktive innspill.
LO sår også tvil om hvorvidt beregningene til NKL-ledelsen holder mål. Våre beregninger viser stor usikkerhet rundt tallene som ledelsen i NKL bruker som beslutningsgrunnlag. Beregningene fra ledelsen når det gjelder distribusjonskostnader, lagerhold og innkjøpsrutiner er i beste fall overoptimistiske. Sammenlignet med effektiviseringsplanen til de tillitsvalgte, gjør at forskjellen på 27 millioner kroner trolig er enda mindre, og en nedleggelse vil da følgelig være enda mer meningsløs.
Nedleggelse vil også få konsekvenser for Forbrukersamvirkets butikker, både ved at det blir større avstander for distribusjon og bortfall av støttefunksjoner, slik som felles aktiviteter og markedsføring. Butikknettet må i større grad belage seg på økte kostnader til eget lagerhold, noe som for mange vil kunne bety nedleggelse. Distriktene har det siste tiåret måtte tåle at antall postkontor er redusert drastisk, helse- og velferdstilbud sentralisert til regionale sentra og fraflytting som forsterkes for hver dag som går. Når det skal spares inn i en så stor organisasjon som NKL, som i tillegg er et medlemssamvirke med tradisjonell sterk distriktsprofil, er og bør det alltid finnes flere veier til målet. Da blir det uforståelig for LO at man velger det mest dramatiske. Å legge ned lønnsomme arbeidsplasser i distriktene kan og bør ikke være forenlig med NKLs profil.
Det er styret i NKL som i første omgang skal avgjøre skjebnen til de tre varelagrene på sitt møte tirsdag 7. september. Styret bør gi de ansatte muligheten til å bevise at deres forslag innfrir de årlige besparelsene. Representantskapet i Forbrukersamvirket skal fatte den endelig beslutningen 23. september. LO oppfordrer representantskapet å gå inn for de ansattes forslag og dermed opprettholde lagrene.