Yngve Hågensens 1. mai-tale

– Vi skal mobilisere hele våre organisasjoner som støtteapparat for de 82.000 som skal ut og sloss. De skal føle en sterk organisasjon i ryggen, sa LO-leder Yngve Hågensen i sin 1. mai tale. Les Yngve Hågensens tale i sin helhet.

– Vi skal mobilisere hele våre or ganisasjoner som støtteapparat for de 82.000 som skal ut og sloss. De skal føle en sterk organisasjon i ryggen, sa LO-leder Yngve H&ar ing;gensen i sin 1. mai tale. Les Yngve Hågensens tale i sin helhet.

YNGVE HÅGENSENs 1. MAI TALE 2000

Med forbehold o m endringer ved fremføring

Kamerater, gode venner.

Gratulerer med 1. mai dagen, – den første i et nytt årh undre!

En start på ett nytt århundre som vekker til l ive glimt fra en historisk tid. Som forteller oss at 1. mai-dagen har den samme mobliserende verdi som ved inngangen til det forrige århundre!

Som forteller oss at alle som har stilt spørsmål om 1. mai-dagens betydning i ett moderne samfunn har fått svar.

Arbeid for alle – rettferdig fordeling er igjen utfordrett.
Det første tariffoppgjøret i det nye århundre har res ultert i konflikt. Fra onsdag går 82.000 LO-organiserte ut i streik.
64,3 prosent av medlemmene har sagt NEI til ett anbefalt forslag.

De har sagt NEI til ett forslag de ikke oppfatter som godt nok. – Og de har sagt NEI til ensidig moderasjon.

1. mai-d agen i år 2000 vil for alltid bli husket som innledningen til en sto rstreik hvor LOs medlemmer mobiliserer for rettferdig fordeling – hvor all e i samfunnet må ta ansvar.

En mobilisering mot en grå ;dighetskultur nærings- og samfunnstoppene har utvist de siste &arin g;r – hvor de sosiale antenner og samfunnsbeviste holdninger har vær t fullstendig fraværende.

Det anbefalte forslag – som ut fr a en helhetlig vurdering skulle videreføre retten til arbeid med en rettferdig fordeling av verdiskapningen – ble også målt i for hold til næringstoppenes personlige adferd.

Da holdt det ik ke mål. Da ble det urettferdig – og jeg må selvfølgelig erkjenne! Da ble det for dårlig.

Det skal vi gjøre noe med!

Vi har bygd vår tariffpolitikk på kollektiv fornuft. Lederskapet på kollektiv ufornuft. Hvor skal vi legge lista ?
I konkurransen om ufornuft eller kreve – som mange av våre gjør i dag:
Nei til ensidig moderasjon?

LO er beredt til å gjennomføre en stor omfatt ende og rettferdig streik! Vi skal gjennom streiken videreføre den utålmodigheten medlemmene i avstemningen har vist. Vi konstatere r at forslaget var for dårlig. Vi må ha et nytt forslag på bordet. Medlemmenes reaksjoner har vært knyttet til alle e lementene i forslaget: ·

økonomien for dårlig

ferien kommer for sent

EVU-reformen må på plass me d individuell finansieringsordning

2-årig tariffperiode

Men alle har ikke ment det samme. Det spriker når vi skal prio ritere. Mange sier: LO må ha en klar strategi – og utforme krav oven for arbeidsgiverne til løsning av streiken.

Det er jeg sel vfølgelig enig i. Men: Streiken har jo ikke begynt enda. Det skjer til onsdag.
De – for eksempel NHO og media – som måtte h a trodd at vi skulle avblåse streiken før den kom i gang – da er det noe som har gått dem hus forbi. Med deltakelse nær 2/3 % og ett NEI fra 64,3% – er ikke tiden inne for kjappe klipp. Dette er ing en Børs.
Dette er ett demokrati som skal håndteres med d et alvor LO og forbundene har tatt til ansvar gjennom hundre år.

Det har med respekt – og kløkt og gjøre. Vi skal gj&os lash;re grep. Men de riktige grepene.

Vi skal mobilisere hele v&a ring;re organisasjoner som støtteapparat for de 82.000 som skal ut og sloss. De skal føle en sterk organisasjon i ryggen.

N&a ring;r Bergesen i NHO ikke forstår hvorfor det ble streik og etterly ser en redegjørelse blir jeg minnet om EVU-reformen betydelig. Man må ikke ha glasskule for og registrere at medlemmene i klartekst har sagt NEI. Meglingsforslaget er for dårlig. Media har gjennom sine f remstillinger på en klar måte fått frem de sterke reaksj onene som grunnlag for ett overveldende NEI.

Bergensen sier: Vi h ar ett forslag – LO har sagt NEI. LO har sagt NEI – det er korrekt. Men da har heller ikke NHO noe forslag. Det er det som er forkastet.

Hv em som først skal ta kontakt er underordnet. Det er viktige budskap et er at skal forhandlingene gjennopptas – må NHO være klar ov er at vi skal starte med blanke ark. Det vil være å lure seg s elv – og prøve og lure medlemmene. Det vil si: Forhandlingene m&ari ng; starte med basis i ett forbedret forslag.

Og: Streiken vil også være ett opprør mot ukulturen fra lederskapet i norsk næringsliv og mange samfunnsstopper. At Jens Stoltenberg ha r gått knallhardt ut – gleder meg. Jeg håper Regjeringen f&osl ash;lger opp med konkrete utspill og utfordrer Stortingsflertallet. Debatt en om forskjellsmeldingen vil være den første anledningen.

En åpen og langvarig debatt fram mot Stortingsvalget 2001 vil være nyttig og viktig. Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilke krav still er det til alle aktørene? Holdninger til lederlønn, opsjoner , fallskjermer, aksjeutbytte – vil være avgjørende for oppslu tningen fra folk flest om en helhetlig politikk.

At noen ikke har forstått dette – viser mediabildet i disse dager. Nå må noen ta ett initiativ. Gjennom 82.000 i konflikt fra onsdag – har vi tatt vårt ansvar.

ARBEID FOR ALLE
Trygghet for arbeid og i nntekt er ikke en selvfølgelighet. For ti år siden kjempet vi mot at massearbeidsledigheten skulle få fotfeste. Kampen mot ledigh et er ikke noe som sluttføres en gang for alle. Den må f&osla sh;res kontinuerlig og kompromissløst.

Vi har fortsatt run dt 70 000 arbeidsledige i Norge. Et skremmende – og uakseptabelt hø yt tall. Skremt blir vi også av hvor stille det er i den offentlige debatten om arbeidsledigheten. Det snakkes kun om mangel på arbeidsk raft. Ikke omsorg for de som står uten jobb. Vår solidaritet v il alltid ligge hos de som står uten arbeid. Uansett hvem som har re gjeringsansvar vil LO aldri la dem få fred så lenge vi har en stor del av befolkningen gående uten arbeid.

Ikke minst har krisen i verfts- og leverandørindustrien ført til at flere tusen er blitt oppsagte eller permitterte. Det var først etter pres s fra fagbevegelsen at Bondevik-regjeringen overhode reagerte. Da hadde vi lenge advart mot en mulig hverdag som dessverre ble en realitet.

Vi stiller fortsatt krav om en fortløpende aktiv sysselsettingspol itikk for å bekjempe arbeidsledigheten.

Vi krever en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som gir de ledige muligheten til å få f otfeste i arbeidslivet.

Vi advarer Stortinget mot å bruke a rbeidsmarkedstiltakene som en salderingspost i budsjettbehandlingen.

Arbeid til alle og Rettferdig fordeling må alltid stå &osl ash;verst på den politiske dagsorden.

VELFERDSSAMFUNNET
I fagbevegelsen legger vi ikke skjul på at vi har større fo rhåpninger og forventninger Stoltenberg-regjeringen enn til Bondevik -regjeringen.

Selv om jeg sier det er det imidlertid viktig &arin g; ha klart for seg at situasjonen i Stortinget ikke har forandret seg som følge av regjerings-skiftet. Der er situasjonen nøyaktig de n samme som velgerne bestemte i 1997, og som førte til dannelsen av Bondevik-regjeringen. Ikke minst gjelder dette i forhold til en skikkelig fordelings- og velferdspolitikk.

Vi står ovenfor en rekke utfordringer og krav om veivalg når det 21. århundrets velferd ssamfunn skal formes. Politiske veivalg basert i verdisyn skal gi oss "det gode samfunn". Hva som kan betegnes som det gode samfunn, eller karakteri seres som et velferdssamfunn vil til en hver tid være gjenstand for diskusjon og ulike oppfatninger alt ettersom hvilket samfunnslag vi selv b efinner oss i. Det handler bl.a. om inntekt, utdanning, bolig, helse og so sialt fellesskap.

På begynnelsen av år 2000 kan vi ko nstatere at det velferdssamfunnet vi nå lever i har et sikkerhetsnet t med alt for store maskehull. Det aller viktigste målet for et velf erdssamfunn må være å forhindre fattigdom, selv om f&ari ng; eller ingen så langt har klart nettopp det. Politikere snakker i kke ofte om fattigdom, men bruker begreper som totredjedels-samfunnet og l avinntektsgrupper i stedet.

Undersøkelser viser at inntekt sfattigdom særlig rammer innvandrere, arbeidsledige og enslige fors& oslash;rgere. Ingen stor andel av befolkning, men ille for de enkeltmennes ker og familier det gjelder. Når fattigdommen i tillegg er langvarig og rammer mange barn, er situasjonen alvorlig nok til at noe må gj& oslash;res.

Neste århundrets velferdssamfunn skal videreutv ikles og vedlikeholdes av dagens barn og unge. Vi må vinkle debatten inn mot hva slags konkrete krav vi skal stille til velferdssamfunnet i ko mmende år. Hva vi vil ha på plass for at barna våre skal ha større likhet i muligheter, sosial status og trygghet.

Skal målene om rettferd og likeverd styre velferdspolitikken, eller skal andelen nyfattige fortsatt øke? Dette er noen av veivalgene p olitikerne står ovenfor i et nytt århundre. Her har norsk fagb evegelse sterke meninger og jeg kan love at vi skal være med og form e et kvalitativt bedre samfunn for våre unge.

Det skal vi b lant annet gjøre gjennom å la "Det 21. århundrets velfe rdssamfunn" bli en hovedsak på LO-Kongressen i mai neste år.

INTERNASJONAL SOLIDARITET
1. mai står – sterkere enn no en andre dager – i den internasjonale solidaritetens tegn.

Det er nå over fire år siden krigshandlingene tok slutt i Bosnia-Her cegovina.

Verden pustet lettet. Men det er langt fra krig til fre d og trygghet. Det fikk tre unger utenfor Sarajevo erfare mandag 10. april i år. I sin glade lek forvillet de seg inn i et minefelt som ikke v ar ryddet. Alle ble drept.

Dramaet kom ikke på først esidene eller som hovedoppslag i radio og fjernsyn her hjemme. Men drapet på de fire ungene minner oss om at krigen ikke alltid er slutt n&ari ng;r våpnene tier. Menneskene har så altfor ofte fått er fare at fred og trygghet er vanskeligere å vinne enn slagene på ; krigsskueplassen. Slik har våre kamerater i Bosnia-Hercegovina opp levd det. Derfor trenger de et håndslag for å vinne freden.

Norsk arbeiderbevegelse – så vel den politiske som faglige – i samarbeid med Norsk Folkehjelp, bruker nettopp 1. mai dagen til en innsa mlingsaksjon. Midlene skal gå til å bygge samfunnshus som skal huse nødvendige aktiviteter i gjenreisingen av landet, og ikke min st vil de bli brukt til minerydding – slik at unger igjen kan leke trygt o g folk kan bruke markene til dyrking av mat. Ta derfor vel imot bøs sebærerne som er til stede på dette arrangementet!

F& oslash;rste uka i april i år var Den frie faglige internasjonale – F FI – samlet til verdenskongress i Durban, Sør-Afrika. Hovedsakene v ar forsvaret av faglige rettigheter og de store utfordringene globaliserin gen stiller fagorganiserte i hele verden overfor. LO i Norge står so m medlem i FFI sammen med fagorganiserte i over 210 andre faglige landsorg anisasjoner i mer enn 140 land. FFI har til sammen 123 millioner medlemmer , og er en av verdens største folkelige organisasjoner.

Ma nge husker sikkert norsk fagbevegelses omfattende engasjement i Sør -Afrika for å knekke den umenneskelige apartheid-staten. Sammen med fagbevegelsen i mange andre land, bidro LO i Norge til at frigjørin gsbevegelsen vant vi fram. I dagens internasjonale nyhetsbilde står et annet afrikansk land i fokus, hvor vi også har et tett samarbeid med fagbevegelsen, nemlig Zimbabwe.

Over flere år har vi se tt hvordan dagens Mugabe-regime, har trampet på faglige rettigheter i landet, og utviklingen er blitt verre og verre de seneste årene. D et er lite kjent utenfor Zimbabwe at opposisjonspartiet er skapt av fagbev egelsen, og at partilederen var LOs leder inntil i fjor.
Overgrepene vi nå hører og leser om går hardt ut over fagbevegelse ns medlemmer.

Norsk fagbevegelse protesterer sterkt mot overgrepe ne og krever respekt for faglige rettigheter. I dag ankommer en norsk LO-d elegasjon Zimbabwe, hvor lederen av norsk LOs internasjonale avdeling delt ar. Vi vil – når han kommer hjem – vurdere hva norsk fagbevegelse b& oslash;r foreta seg og hvilket råd vi skal gi Stoltenberg-regjeringe n. Den Israelske okkupasjonen av palestinsk jord fortsetter. Israel har fo rtsatt å legge palestinske landområder under seg, utvidet sine nybyggingsområder og bygd nye veier på palestinsk jord, i and re halvdel av 1999 og i starten av år 2000. Israel kontrollerer fort satt 40 % av alle områdene i Gaza og 93 % – 93 %! – av Vestbredden.

Det palestinske folket er uten tvil den svake part i konflikten o g trenger fortsatt vår støtte og solidaritet. Uten et sterkt internasjonalt press mot Israel vil brudd på menneskerettighetene vo kse, og alle løfter om fred og rettferdighet vil bare være il lusjoner.

Samtidig må vi ikke lukke øynene for de pa lestinske selvstyre – myndighetenes brudd på menneskerettighetene. P alestinsk fagbevegelse har etter 6 års selvstyre fortsatt ikke f&ari ng;tt lov å avholde kongress med demokratiske valg, og fortsatt sitt er politiske fanger i palestinske fengsler uten lov og dom.

Dette er en situasjon norsk fagbevegelse ikke vil akseptere, og vi bruker enhve r anledning til å protestere.

La dette være noen f&ar ing; eksempler på alle dem som lider under urett og undertrykking i store deler av verden.

RASISME OG NAZISME
I vårt eget land har vi flere som føler utrygghet og diskriminering på gr unn av hudfarge, etnisk opprinnelse eller fordi de har en annen kulturbakg runn. Her har vi alle et ansvar!

Vi må ikke la ekstreme kre fter i samfunnet uimotsagt få lov å framstille dem med en anne n hudfarge enn nordmenn flest, som en gjeng kriminelle unnalurere. Det er våre arbeidskamerater, våre naboer, våre barns leke- og skolekamerater de søker å framstille slik. Og i et flerkultur elt samfunn som Norge, vil mange av oss etter hvert ha svigerbarn og barne barn som er mørkere i huden, og har slektninger i en annen del av v erden enn vår. Dette dreier seg ikke om oss og "disse andre". Dette dreier seg om vår felles framtid.

Vi må alle væ re bevisst og sørge for at de unge vokser opp med ønske om & aring; være en del av et humant og tolerant samfunn, – hvor det er k valitet i nettopp det å være ulike. Et samfunn hvor mangfold h ar en egen verdi og hvor solidaritet og fellesskap er det bærende og grunnleggende.

Over hele Europa har nazistiske og rasistiske tan ker og ideer igjen fått sterkere fotfeste. I nabolandet Sverige ble en fagforeningskamerat myrdet for få måneder siden. Han ble br utalt skutt og drept på grunn av sin kamp mot rasisme og nazisme.
Han ble myrdet fordi han slåss for menneskeverd.

I &Osla sh;sterrike er et parti med sterke rasistiske holdninger og nazistisk unde rtone kommet med i regjeringen. Her hjemme blir faglig tillitsvalgte b&ari ng;de på lokalt – og sentralt plan utsatt for drapstrusler og trakas sering.

Kamerater, – rasisme og nazisme er nært beslektet o g inneholder den samme forakt for menneskeverd. Hele norsk arbeiderbevegel se må mobilisere mot at slike ødeleggende holdninger få r fotfeste hos våre unge. Det er kun en samlet arbeiderbevegelse som vil ha vilje og kraft nok til å slå disse kreftene tilbake, – og vi må vise det i ord og handlinger hver eneste dag.

Kam erater
Fra 3. mai skal vi samla vise en styrke som tvinger arbeidsgiv erne til å komme med et totalt sett bedre forslag. Vi ønsker hverandre lykke til med en kraftfull konflikt, og en fortsatt fin og verdi g markering av 1. mai-dagen!