Fersk statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en økt omsetning med 8 milliarder kroner i 1999 sammenlignet med 1998 i detaljhandelen. Handel og Kontor, som organiserer ansatte i varehandelen, mener dette bør gi rom også for solide lokale tillegg i varehandelen.
Fersk statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser en økt omsetning med 8 milliarder kroner i 1999 sammenlignet med 1998 i detaljhandelen. Handel og Kontor, som organiserer ansatte i varehandelen, mener dette bør gi rom også for solide lokale tillegg i varehandelen.
– Ansatte i varehandelen må kjenne sin besøkelsestid. Organiserte bør benytte muligheten til å forhandle fram egne lokale tillegg, på toppen av de sentrale tilleggene gitt i vår, sier leder for seksjon Handel, Margit Glomm.
Varehandelen har en organisasjonsgrad på ca. 23 prosent. Potensialet for medlemsøkning er stort innen denne næringen, og Handel og Kontor vil satse mye tid og ressurser i tiden framover på å verve nye medlemmer.
– Jo flere vi er, jo lettere er det å forhandle fram gode sentrale tillegg. Og desto flere som er organiserte på de enkelte butikkene, jo enklere er det å få den lønna ansatte har krav på. Da vil man også få flere rettigheter og innflytelse på sin egen arbeidssituasjon, fremhever Glomm.
I dag arbeider ca. 310 000 personer innen handel- og serviceyrker. Våren og tiden før ferien er satt av til lokale forhandlinger. De ca. 30 000 som er organisert i Handel og Kontor i dag bidrar til å sikre jevn økning i lønn og andre goder, mens uorganiserte må stå med lua i hånda for å få økt lønn. De har heller ikke automatisk krav på sentrale tillegg eller den femte ferieuka LO har forhandlet fram i årets oppgjør. Mange av disse blir fortalt at de får det samme som LO-medlemmene, men vår erfaring er at dette ikke stemmer.
– HK-medlemmene gjør en formidabel jobb, og det er mange "gratispassasjerer" som nyter godt av deres innsats. Men tenk hvilken gjennomslag vi kunne fått, hvis enda flere hadde tatt til vettet og organisert seg. Både når det gjelder sentrale og lokale tillegg, mener Glomm.
Hun viser som en parallell til at nær sagt 100 prosent av landets journalister er organisert i sitt fagforbund, Norsk Journalistlag.
– Det er uforståelig at ikke ansatte innen handels- og servicenæringene også ser fordelen av å stå sammen i et slikt sterkt fellesskap, sier Glomm.