Søndag ettermiddag pågikk en omfattende debatt om forbundets fremtidige organisasjonsstruktur. Foreløpig er organisasjonsutvalgets innstilling sendt over til redaksjonskomiteen. Selve avstemningen vil dermed foregå onsdag. Du kan ellers lese forbundslederens innledning her.
Forbundsleder Sture Arntzens innledning
24. september 2000
Organisasjonsutvalgets innstilling
Forbundsstyret oppnevnte den 26. mai 1999 et organisasjonsutvalg som skulle foreta en gjennomgang av forbundets organisasjonsstruktur.
Den innstillingen som foreligger til behandling er både en oppsummering og en redegjørelse av de problemstillinger og utfordringer vi ser for oss i en framtidig organisasjonsstruktur i forbundet. Det er dette vi har tatt hensyn til i de foreslåtte endringene.
På landsmøtet i 1992 la vi fram "Strukturutvalgets" innstilling, og i 1996 foretok vi en evaluering av organisasjonsstrukturen med utgangspunkt i de vedtak landsmøtet fattet i 1992.
Målsettingen med de vedtak som ble gjort i 1992 og i 1996 var å gjennomføre en desentralisering av organisasjonsstrukturen. Denne videreføres i denne innstillingen, dog slik at vi får flere sentrale rådgivende organer.
Organisasjonsstrukturen er ikke, og skal ikke være statisk. Den er til enhver tid gjenstand for debatt. Vi skal alltid være et framtidsrettet forbund, og vi skal alltid tilpasse organisasjonen etter medlemmenes behov.
Vi har også et ansvar for å tilrettelegge et medlemsdemokrati som kontinuerlig styrkes, og for at medlemmer og tillitsvalgte får den service de har krav på.
Jeg vet at innstillingen har skapt debatt i regionene, og at det er stilt mange spørsmål.
Jeg skal ta opp noen av de spørsmål som er reist.
For det første er det reist spørsmål om hvor mange bransjegrupper det skal være i regionen.
Til det må det sies at regionene er forskjellige i sammensetningen av medlemmenes bransjetilhørighet, men i utgangspunktet vil det være naturlig at regionene gjenspeiler bransjegruppene sentralt.
Men det så er det et faktum at noen bransjer i hovedsak er konsentrert i et geografisk område, som for eksempel forlagene. Er ikke bransjen representert i regionen, er det heller ingen mening i å etablere en regional bransjegruppe.
For det andre; det gjelder antall personer i bransjegruppen eller bransjerådet.
Det vil være avhengig av antallet medlemmer og bedrifter innen bransjen. Hvis vi for eksempel skal definere privat handel som en bransje, vil det være naturlig at det blir et større bransjeråd enn for eksempel HK-Media. Det som er viktig, er at vi sikrer representativiteten i den enkelte bransje. Med andre ord, antallet kan variere fra bransjeråd til bransjeråd, avhengig av bransjens størrelse – målt i antall medlemmer og bedrifter knyttet til den enkelte bransje.
For det tredje; kriteriene for å opprette en bransjegruppe.
Skal vi satse på bransjeorientering, må det være slik at flest mulig av medlemmene blir omfattet av en bransjegruppe, og utgangspunktet for kriterier har vi allerede. I dagens retningslinjer hetere det blant annet at for å opprette en bransjegruppe må gruppa ha minst 150 medlemmer fordelt på minst 6 av forbundets avdelinger. Men dette er det meningen at vi skal se nærmere på, og jeg kommer tilbake til det.
For det fjerde; regional representasjon i bransjerådene.
Dette er løst gjennom tilleggsinnstillingen. Det skal være regional representasjon i bransjerådene, forutsatt at bransjen har medlemmer i regionen.
For det femte; skal det være likt antall fra hver region.
Her vil det være naturlig å vektlegge medlemsantallet innenfor den enkelte region som er knyttet til den enkelte bransje. Men dette er også et spørsmål som skal bli ivaretatt i retningslinjene.
For det sjette; skal alle regionene være representert i de sentrale bransjerådene.
Dette er også løst gjennom tilleggsinnstillingen. Og igjen – under forutsetning av at bransjen er representert i regionen er svaret JA.
For det sjuende; bransjegruppenes representasjon i regionstyrene.
Dette er et spørsmål som må overlates til regionene. Men det er ikke nødvendigvis slik at alle bransjegruppene eller rådene må være representert i styret. Det er meningen at også de regionale bransjegruppene skal ha en rådgivende funksjon i forhold til regionens styrende organer. Her vil det være spørsmål om å etablere hensiktsmessige kommunikasjonslinjer mellom rådgivende fora og beslutningsorganer. Mer det enn styrerepresentasjon.
For det åttende; finansiering av bransjerådene.
Det er faktisk slik at vi i dag bruker store økonomiske ressurser på seksjonenes virksomhet, på de bransjegruppene vi allerede har og på annen møte- og konferansevirksomhet.
Vi må – og skal – organisere virksomheten innenfor de samme økonomiske rammer som til nå. Men det kan tenkes at vi også må se på kontingentfordelingen, men innenfor dagens kontingentnivå.
For det niende; definisjon på bransjegrupper og yrkesgrupper.
Jeg kan betro dere at Organisasjonsutvalget brukte mye tid på dette. Men utvalget valgte å konsentrere seg om prinsippene. Dette spørsmålet krever ytterligere avklaringer, og det er selvfølgelig slik at når prinsippene er på plass, så står definisjonene igjen.
Men – ser vi på dagens struktur, så er det slik at begge seksjonene favner yrkesgrupper som ikke finner sin naturlige tilhørighet der. Det er nok å nevne finanssektoren og organisasjoner, men det er flere.
Inndelingen i bransjeområder blir nok ikke det vanskeligste å ta stilling til.
For det tiende; hvor mange representanter skal det være i "Faglig forum".
Dette vil bli regulert i retningslinjene, men alle bransjerådene skal være representert, og igjen viser jeg til tilleggsinnstillingen hvor dette er omtalt.
Det er ikke mulig å gi svar på alle spørsmål i dag. Dette må utvikles videre når prinsippene er på plass.
Jeg har også hørt forlydender om at noen ønsker saken utsatt. Jeg synes ikke at det er noen god ide.
Derimot har jeg sans for at innstillingen vedtas, men at for eksempel forbundets representantskap får fullmakt til å foreta nødvendige tilpasninger. Å gi representantskapet slike fullmakter kan være hensiktsmessig, ikke minst på grunn av stadige endringer i næringslivet – og det kan virke lenge til neste landsmøte om fire år før vi kan gjøre endringer.
Så går jeg tilbake Organisasjonsutvalgets utredning og innstilling.
Forbundet har hatt en god medlemsvekst i landsmøteperioden vi har bak oss, men omfanget av aktivitetsnivået burde gitt enda bedre uttelling.
Trygghet gjennom lov- og avtaleverket, medlemsfordeler som for eksempel forsikringsordninger, og rask og effektiv bistand er viktig å videreutvikle. Medlemmenes behov for bistand blir bredere og bredere, og vi må derfor også videreutvikle målrettet service og kompetanse.
Med alle de ulike overenskomstene vi er part i, er det viktig at vi tilrettelegger en organisasjonsstruktur som sikrer en tariffpolitisk innflytelse for medlemmer og tillitsvalgte. Overenskomstene spenner over en lang rekke ulike bransjer, og behovet for erfaringsutveksling og muligheter for innflytelse må også tillegges større vekt. Vi må utvikle en organisasjons- og beslutningsstruktur som skaper større engasjement. Vi skal ha flere aktivt med i utformingen av forbundets framtidige tariffpolitikk til beste for alle medlemmer.
Vi må utvikle en organisasjonsstruktur som legger grunnlaget for en sterkere medlemslojalitet og ytterligere vekst,
Ved å dyrke bransjebegrepet skal vi bygge bedre nettverk som igjen skal føre til bredere innflytelse og en mer hensiktsmessig organisering av virksomheten.
Utvalgets målsettinger kan oppsummeres i firehovedpunkter:
Når vi i innstillingen sier "fra seksjonsråd til bransjeråd og faglig forum" er det en erkjennelse av at bransjenes og yrkesgruppenes særinteresser må ivaretas i sterkere grad enn i dag. Vi må vektlegge sterkere medlemmenes behov for å engasjere seg sterkere i bransjerelaterte faglige aktiviteter.
I innstillingen går vi inn for å opprette bransjeråd og et "Faglig forum" som skal erstatte seksjonsrådene. Bransjerådene og "Faglig forum" skal ha en rådgivende funksjon overfor forbundets besluttende organer. Bransjerådene skal gis muligheter til å dyrke sine særinteresser, og derfor vil næringspolitikk være en tung oppgave i tillegg til tariffpolitikk. Bransjerådene vil være et viktig ledd mellom helheten i forbundet og de respektive næringer.
Målsettingen er også å skape et mer aktivt forbund hvor en større andel av medlemmene kan delta i forbundets aktiviteter i tilknytning til og gjennom rådgivende organer.
Det er en kjennsgjerning at medlemsveksten har vært større utenfor LO-familien enn innenfor, og veksten har vært størst innenfor mer rendyrkede bransje- og profesjonsorienterte forbund. Handel og Kontors vekst har relativt sett vært størst innenfor de deler av forbundet hvor bransjen i stor grad er rendyrket, som for eksempel innenfor luftfart og reiseliv. Det er en utvikling som forsterker troen på sterkere bransjeorientering og en utfordring for organisasjonen. Gjennom sterkere satsing på bransjegrupper vil vi kunne gi en bedre identitet til medlemmene i det tariff- og næringspolitiske arbeidet.
Det vil være lettere å aktivisere medlemmer, og sikkert lettere å rekruttere nye, når aktivitetene er knyttet opp mot den enkeltes hverdag og arbeidssituasjon.
Økt bransjeorientering vil også lettere møte endringer som skjer i samfunnet knyttet til internasjonalisering og teknologisk utvikling.
Når det i utvalgets utredning sies at forbundsstyret skal utarbeide retningslinjer for bransjerådene, så menes det at det er forbundsstyret som skal vedta dem. Vi har mottatt noen reaksjoner på denne formuleringen. Jeg vil derfor understreke at forbundsstyret vil nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utarbeide disse retningslinjene, og som deretter vil bli forelagt forbundsstyret til behandling og godkjenning.
Det samme vil naturligvis gjelde for "Faglig forum".
"Faglig forum" skal være det felles rådgivningsorganet for bransjerådene vis a vis forbundets besluttende organer. "Faglig forum" vil hovedsakelige arbeide med forbundets helhetlige tariff- og næringspolitikk. Dette vil være et rådgivende organ som kan trekkes inn i arbeidet med forberedelsene til, og gjennomføringen av tariffoppgjør.
Ved flere landsmøter, hvor organisasjonsstrukturen har vært til behandling, har vi konstatert at klubbene er det viktigste organisasjonsleddet i forbundet. Gjennom opprettelsen av bransjeråd vil vi kunne gi medlemmene bedre anledning til å delta i forbundets beslutningsprosess ut fra den enkeltes faglige engasjement i bedriften, konsernet og bransjenivå, uavhengig av engasjement i andre organisasjonsledd.
HK-klubbene og konsernklubbene vil fortsatt være det viktigste organisasjonsleddet i forbundet. De vil fortsatt ha sin organisatoriske tilknytning til forbundets organer gjennom avdelings- og regionorganisasjonen.
Det er noen som har ønsket at utvalget også burde tatt for seg avdelingsstrukturen. Dette lå utenfor utvalgets mandat. Men det er grunn til å minne om at Strukturutvalget i sin innstilling til landsmøtet i 1992 la føringer for færre og større avdelinger. Dette er i stor grad gjennomført. Vi hadde ved siste årsskifte 69 avdelinger hvorav 5 er landsomfattende.
Skal vi gjøre ytterligere endringer i avdelingsstrukturen må det være en prosess i neste landsmøteperiode, og med utgangspunkt i avdelingenes ønsker og behov.
Utfordringen nå, er å skape en organisasjonsstruktur som i størst mulig grad tilfredsstiller de ulike yrkesgruppenes og bransjenes særlige behov, samtidig som mangfoldet gir økt styrke.
Organisasjonsutvalgets innstilling skal medføre at sterkere satsing på bransjeorientering skal styrke Handel og Kontor som forbund. Vi skal fortsatt ha et felles ideologisk ståsted, på tvers av geografisk tilhørighet og bransjetilknytning.
De endringer som foreslås får også konsekvenser for forbundets representantskap. Sammensetningen blir endret, men det foreslås ingen utvidelse. Det er regionene som stilles friere i valg av representanter til forbundets representantskap.
Så noe jeg har berørt tidligere; Det vanskeligste for utvalget var å foreta en vurdering av de økonomiske konsekvensene av organisasjonsendringene. Men det er forutsatt at de økonomiske rammer skal være som til nå, det vil si det forbundet har kostnadsført av utgifter til seksjonsrådene og bransjegruppenes virksomhet.
Utvalget avga sin innstilling i slutten av februar i år, og den ble behandlet i forbundsstyret i mars. Etter forbundsstyrets behandling i mars mottok vi flere tilbakemeldinger knyttet til innstillingen. Det var tilbakemeldinger hovedsakelig fra tillitsvalgte i regionene, og det var regionenes tilknytning til de foreslåtte endringer. Det er dette jeg tidligere har henvist til.
Forbundsstyret ba et engere utvalg se på innstillingen i forhold til regionenes tilbakemeldinger. Spesielt gjaldt dette regionenes representasjon i de sentrale bransjeråd og i "Faglig forum".
Dette utvalget fremmet en tilleggsinnstilling til Organisasjonsutvalgets innstilling. I denne tilleggsinnstillingen er regionenes tilbakemeldinger ivaretatt.
Det som foreligger til behandling er Organisasjonsutvalgets innstilling, samt tilleggsinnstillingen. På begge dokumentene står det dagsordens punkt 6.
De foreslåtte endringer framkommer i Organisasjonsutvalgets innstilling, sidene 14 – 44, og i tilleggsinnstillingen sidene 3 – 5.
Forslagene til endringer legges fram for landsmøtet med en enstemmig innstilling fra forbundsstyret med anbefaling om å vedta de foreslåtte endringer.
Til slutt; det er ingen som på noen måte legger sin prestisje i å få innstillingen vedtatt uten noen form endringer. Det som er viktig er at vi får en organisasjonsstruktur som er demokratisk, hensiktsmessig, aktivitetsskapende og serviceinnstilt.
Med dette tar jeg opp forbundsstyrets innstillinger.