Velferdsstaten er det viktigste fordelingsinstrumentet vi rår over, og er den beste garantisten for et samfunn med trygghet, menneskeverd og solidaritet.
Handel og Kontor vil forsvare og forsterke velferdsordningene. Det er folks behov som skal styre vår utvikling av velferdstjenestene, og ikke den enkeltes økonomi eller private aktørers ønske om profitt.
Det er i dag mange som oppfatter at velferdsordningene ikke strekker til og at de ikke er gode nok. Media har i flere år spådd velferdsstatens krise og gjennom det delvis skapt disse holdningene. Høyresiden spiller på usikkerhet og misnøye. Og velferdsordningene både kan og bør bli bedre. Men svaret på dette er ikke å overlate velferden til markedskreftene ved å konkurranseutsette og privatisere.
Handel og Kontor vil ha:
Når vi utformer velferdstjenestene må menneskers behov stå i sentrum. Derfor går Handel og Kontor i mot å sette tjenester ut på anbud fordi det truer den demokratiske styringen. Anbudskontrakter har ofte en varighet på ti år, hvor tjenestens innhold, kvalitet og dimensjonering fastsettes ved anbudsutleggelse. Dette fratar i stor grad mulighetene politiske myndigheter har til å gripe inn og endre tjenesten etter nye behov og mål. Også politiske myndigheters ombudsrolle vil svekkes kraftig eller faktisk forsvinne.
Det må hele tiden jobbes for å øke kvaliteten på velferdstjenestene og at ressursene utnyttes best mulig. Dersom velferdsordningene oppfattes som dårlige synker oppslutningen og viljen til å betale inn til velferdsstaten, og flere blir villige til å eksperimentere med andre alternative løsninger, som oftest vil være private.
Noen hevder at konkurranseutsetting vil sørge for bedre kvalitet og økt effektivisering. I praksis viser det seg at de store multinasjonale selskaper over tid tar over hele tjenesteproduksjonen innen et område, enten ved å utkonkurrere andre private aktører og / eller ved oppkjøp, og dermed oppstår det private monopoler i stedet. Erfaringer fra andre land viser med all tydelighet at private monopoler setter brukernes behov i skyggen av målet om økonomisk gevinst.
Handel og Kontor går i mot ordninger hvor pengene følger brukeren. Slike ordninger vil raskt kunne føre til ulikhet mellom de pengesterke som kan legge til egne penger til det som det offentlige gir og dermed kjøpe seg bedre tjenester enn de som ikke kan. Konsekvensen blir et todelt marked, et for de bemidlede og et for de uten ekstra midler. Da er likeverdigheten borte. Handel og Kontor mener at alle skal ha like god tilgang til velferdstilbud uavhengig av økonomisk bæreevne.
Handel og Kontor mener prinsippet med universelle ordninger må opprettholdes, blant annet fordi dette inkluderer alle i velferdsstaten. Hvis vi forlater dette prinsippet går vi et steg tilbake til sosialhjelpsstaten hvor de trengende må stå med lua i handa for å få hjelp. I tillegg har undersøkelser vist at eksisterende ordninger med behovsprøving, som sosialhjelp, har mindre oppslutning blant folk i dag enn for noen år tilbake. Mange mener utjevningen i samfunnet har kommet langt nok. Dessuten vil behovsprøvde ordninger medføre mer byråkrati for å administrere disse. Det kan også bli nødvendig å iverksette ekstra kontrolltiltak for å hindre misbruk av ordningene.
Spørsmålet om en fortsatt sterk velferdsstat eller ikke, er et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha. Handel og Kontor vil ha et inkluderende samfunn med plass til alle. Velferdsstaten ble skapt for å løse sosiale problemer og bedre folks levekår. Og det er gjennom fortsatt satsing på fellesskapsløsninger at vi best kan møte nye utfordringer.