Onsdag 13. desember kan 97 ansatte i Sparebank 1 Gruppens alliansebanker være i streik. Her følger ulike regler og retningslinjer for hvordan en streik skal gjennomføres.
Bakgrunn
Dersom partene i forbindelse med inngåelse eller revisjon av et overenskomstområde ikke kommer til enighet, kan arbeidstakersiden ta ut medlemmene i streik. På samme måte kan arbeidsgiver iverksette lockout i en konfliktsituasjon. Lockout vil si at arbeidsgiveren blokkerer våre arbeidsplasser. Reglene for streik og lockout er de samme etter Arbeidstvistlovens §§ 28, 29 og 36.
Det kan også være nyttig å lese Hovedavtalenes relevante bestemmelser. Betingelsen for en vellykket streik er godt organiserte streikekomiteer. Strategien må inneholde de fleste eventualiteter og problemer som kan ventes å oppstå i de ulike faser streiken kommer inn i. Viktige elementer er samhold, informasjon og aktivitet. I det nedenstående er listet opp en del momenter vi mener er viktig i forbindelse med organisering av en eventuell streik.
Forhandlingenes gang
To måneder før utløpet av tariffavtalene sier forbundet opp alle avtalene for å komme i forhandlingsposisjon. Krav blir utarbeidet og forhandlinger innledes. Eventuell tvist i denne sammenheng kalles interessetvist og er altså tvist om hva som skal bli gjeldende rett i arbeidsforholdene til Handel og Kontors medlemmer.
Brudd i forhandlingene
Når samtykke til å foreta plassoppsigelse foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle berørte organisasjonsledd en streike- eller lockoutkomite. Se ellers forbundets vedtekter vedrørende arbeidsstans.
Streikekomiteen skal starte sitt arbeid umiddelbart med tanke på at streiken/lockouten kan bli et faktum.
Former for streik
I hovedsak dreier dette seg om fullstendig streik eller punktstreik. Dersom forbundet velger å vedta punktstreik for å begrense omfanget av en konflikt, kan det i praksis bety at man bare tar ut en viss del av arbeidstakerne i konflikt. Dette kan gjelde ved enkelte bedrifter, eller for grupper av arbeidstakere i forskjellige bedrifter.
Samtidig med at forhandlingene brytes vil forbundet si opp plassene for de medlemmene som skal tas ut i streik. Forbundet vil umiddelbart sørge for at regionskontorene får beskjed om det blir punktstreik eller full streik, hvilke bedrift er plassene er sagt opp for og når det kan bli aktuelt å iverk sette streiken.
Regionskontorene
Regionskontorenes oppgave vil være å forberede streik i sin region. Forbundet sentralt vil i en tidlig fase i hovedsak forholde seg bare til regionskontorene. Regionskontorene må derfor legge forholdene til rette slik at avdelingenes streikekomiteer, straks de er opprettet, peker ut en deltaker til regionens streikekomite.
Regionene må ha en egen streikekomite for å få en lik behandling av de problemer som måtte oppstå, for eksempel en lik behandling av dispensasjoner fra streiken osv. Er situasjonen den at arbeidsgiverne har gått til lockout av våre arbeidsplasser, endrer ikke dette streikekomiteens oppgaver. Den skifter i så fall bare navn til lockoutkomite.
Streikekomité i regionen
Forbundet varsler regionskontoret når streikekomiteer skal opprettes innenfor de enkelte tariffområder (senest når plassoppsigelse har funnet sted). Det er viktig at det blir valgt streikekomite, så fort samtykke fra LO om plassoppsigelse foreligger. Tillitsvalgte og medlemmer på de enkelte bedriftene må snarest få beskjed om adresse og telefonnummer der streikekomiteen kan treffes under konflikten.
For at en streik skal bli effektiv fra første dag, er det viktig at tillitsvalgte og medlemmer følger med i meldinger gjennom radio, TV og presse. Det er viktig med god kommunikasjon mellom forbund, regionskontor, avdeling og HK-klubb.
Viktige oppgaver for streikekomiteen:
Vurdere om det er behov for egne streikekomiteer i bedriftsklubbene, og om nødvendig sørge for at disse blir opprettet.
Ta stilling til om det skal opprettes et eget informasjonsutvalg
Opprette kontakt med andre forbunds avdelinger som er ute i streik i distriktet.
Behandle dispensasjoner etter retningslinjer fra forbundet.
Avklare hvordan andre arbeidstakergrupper som eventuelt ikke er i konflikt i eget område eller bedrift skal forholde seg.
Ta stilling til om det skal opprettes et eget økonomiutvalg.
Organisere utbetaling av streikestønad.
Ta stilling til om det skal opprettes et aktivitets- og sosialutvalg.
Streikekomiteen fordeler arbeidet slik at alle får ansvar for ulike oppgaver. Regionen avgjør hvor mange utvalg som bør være i virksomhet. Et viktig prinsipp er imidlertid at så mange som mulig bør engasjeres under konflikten.
Streikekomité i avdel ingen
Straks forbundet gir melding om at det kan bli streik, må avdelingen velge streikekomité. Den bør sammensettes av tillitsvalgte fra de bedriftene som skal ut i streik. Tillitsvalgte og medlemmene på de enkelte bedriftene må snarest få beskjed om adresse og telefonnummer der streikekomiteen kan treffes under konflikten.
Streike komiteens viktigste oppgave under konflikten er:
- Organisere utbetaling av streikestønad.
- Holde kontakt med de lokale streikeutvalgene og se til at streikearbeidet fungerer.
- Informasjonsarbeid.
Klubbens ansvar og oppgaver
HK-klubbens tillitsvalgte skal være det lokale streikeutvalg på bedriften. Dette utvalget kan ikke regne med å få bruke bedriftens lokaler under streiken. Utvalget bør derfor på egenhånd sørge for å skaffe et sted å være. Regionskontoret eller avdelingen vil være behjelpelig med dette.
Hvor dere enn etablerer dere, så husk at medlemmene på bedriften og regionskontoret/ avdelingen straks må ha beskjed om h vor dere kan treffes under streiken.
Forbundet, regionskontoret og avdelingen vil sørge for å holde klubben/streikeutvalget orientert om situasjonen.
Streikeutvalget har blant annet disse oppgavene:
- Se til at medlemmene ikke påtar seg overtidsarbeid like foran en streik dersom det er grunn til å tro at dette gjøres for å svekke virkningen av streiken.
- Hvis nødvendig, forhandle med bedriften om gjennomføringen av driftsstansen og gjenopptakelsen (jfr. Hovedavtalens bestemmelser om dette).
- Drøfte hvilke steder ved bedriften som bør bemannes med streikevakter og lage arbeidsinstrukser for streikevaktene.
- Velge en medieansvarlig
- Behandle dispensasjonssøknader, avgi innstilling og sende disse videre til regionskontoret.
- Sette opp streikevaktliste med minst to vakter pr. post, samt reserver.
- På større bedrifter kan det være aktuelt å lage egne identitetskort til ansatte som ikke er i streik slik at disse lett kan passere streikevaktene.
- Overvåke streikevaktenes arbeid og gripe inn dersom det oppstår uforutsette problemer.
- Drive agitasjon. For eksempel bør det alltid være en bemannet stand ved bedriftens hovedinngang der forbipasserende kan bli informert om hvorfor bedriften er rammet av streik. Men sørg for at standen ikke står på bedriftens grunn.
- Samarbeide med eventuelle andre LO-organiserte i bedriften som også er i streik.
- Eventuelle andre utvalgs oppgaver
Informasjonsutvalg
Informasjonsvirksomheten er et svært viktig arbeid under en konflikt. Mangelfull informasjon vil ofte føre til demoralisering, rykter, splittelse og feilinformasjon. Informasjonsutvalget må være de som ene og alene har ansvaret for kontakten med massemedia. Dersom alle gis anledning til å uttale seg vil dette kunne føre til motstridende informasjoner og splittelse. Medlemmene må derfor av denne grunn opplyses om at de ikke uttaler seg til massemedia, da dette lett kan misbrukes av den del av pressen som er våre motstandere.
Økonomiutvalg
En konflikt vil alltid være en økonomisk belastning for de som er involvert. Økonomiutvalget bør derfor drøfte ulike muligheter for å styrke streikekassen. Dersom konflikten vil bli av lengre varighet vil det lett oppstå problemer – lån, avdrag som forfaller osv. Utvalget bør derfor foreta henvendelser til banker og andre kredittinstitusjoner hvor medlemmene har lån, for å avtale utsettelse av avdrag og renter så lenge konflikten varer.
Aktivitets- og sosialutvalg
En konfliktsituasjon vil være en uvant situasjon for de aller fleste av våre medlemmer og deres familier. Det vil være en fordel om en av utvalgets medlemmer fungerer som en sosial tillitsvalgt overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Det vil være lettere for medlemmene å ha kontakt med kun en person i saker som er av mer eller mindre privat karakter.
Møtevirksomheten
Under konflikten må avdelingen/klubbstyret sørge for at det jevnlig blir inn kalt til streikemøter. Streikemøtene skal medvirke til at de t blir gitt nødvendige orienteringer i forbindelse med konflikten. Medlemmer har møteplikt, det er også viktig at medlemmenes familier får mulighet til å kunne delta på streikemøtene.
Hvem skal streike?
Det er bare de av forbundets medlemmer det er foretatt plassoppsigelser for og som det har vært forhandlet og meklet for som skal streike. Det samme gjelder medlemmer av andre LO-forbund som omfattes av den aktuelle HK-overenskomsten.
Andre medlemmer kan i løpet av konflikten bli tatt ut i sympatiaksjoner, men dette kommer det i så fall særskilt melding om.
Lærlinger
Lærlinger omfattes ikke av plassoppsigelsen. De skal fortsette sin opplæring under arbeidsstansen og bedriften skal så vidt mulig fortsette opplæringen på vanlig måte. Lærlingene kan imidlertid ikke påta seg arbeid som før konflikten ble utført av de streikende arbeidstakerne.
Hvis arbeidsstansen medfører at det ikke lenger er mulig å drive opplæring av lærlingene på en rasjonell måte, kan de permitteres med minst 7 dagers varsel for de t tidsrommet arbeidsstansen varer.
Streikevaktenes oppgaver
Hensikten med å sette ut streikevakter er å hindre at noen utfører det arbeidet våre medlemmer har nedlagt, for eksempel ved at streikebrytere hentes inn for å gjøre jobben. De skal i så fall nektes adgang til bedriften. Det er viktig at streikevaktene i slike situasjoner opptrer rolig, men bestemt, slik at man unngår unødige tilspissede situasjoner. Streikevaktene skal også gi informasjon, slik at ingen benytter det streikende firmaets varer eller tjenester under konflikten.
Streikebryteri
Det er HK-medlemmers arbeid som er blokkert, og alle som forsøker å utføre dette arbeidet er streikebrytere. Dette gjelder enten det dreier seg om ansatte fra andre avdelinger i bedriften eller folk som hentes inn utenfra. Bedriftens eiere/daglige ledere, det vil si personer som i andre sammenheng fungerer som HK-klubbens motpart i lokale forhandlinger, har imidlertid rett til å fortsette å drive bedriften under en streik.
Vi kan for eksempel ikke tvinge en butikkeier til å holde stengt selv om hele personalet er i streik, men vi kan stå utenfor på fortauet og oppfordre kundene til å holde seg unna.
Når det gjelder uorganiserte som ønsker å fortsette sitt arbeid under en konflikt, så finnes det ikke noe juridisk grunnlag for å nekte dem det, men et desto sterkere moralsk grunnlag. For fagbevegelsen er det fullstendig uakseptabelt at uorganiserte svekker en lovlig streik ved å fortsette å arbeide som om intet var skjedd. Dette bør gjøres særdeles klart for de uorganiserte, og klubben bør også overveie om det er grunnlag for å kreve dem fjernet fra stillinger når streiken er over.
Uorganiserte som ønsker å slutte se g til streiken, omfattes ikke av den kollektive plassoppsigelsen.
Dispensasjoner
Vi presiserer at bedriftens generelle økonomiske situasjon eller kjøp og salg ikke er noe grunnlag for dispensasjoner.
Dispensasjoner kan imidlertid gis på følgende grunnlag:
- I henhold til Hovedavtalen kan det bli drøftinger med bedriftsledelsen om dispensasjoner for personell som er nødvendig for å hindre at bedriftens utstyr o.l. blir øde lagt eller for å sikre bedriften mot brann, tyveri o.l.
- Dersom streiken kan føre til tap av menneskeliv eller til store materielle skader, kan det også gis dispensasjon.
Vanligvis skal det lokale streikeutvalget på bedriften uttale seg om eventuelle dispensasjonssøknad er og sender dem til HKs regionskontor. Der blir søknadene behandlet og avgjort. Dog skal forbundets hovedkontor konsulteres før man innvilger dispensasjonssøknader.
Når det gjelder personer det er søkt om dispensasjon for, skal disse være i streik inntil søknaden er behandlet.
Informasjon
Forbundet vil hele tiden under en konflikt sørge for at både presse og kringkasting og våre avdelinger og bedriftsutvalg blir holdt løpende orientert. Den interne informasjonen til våre tillitsvalgte vil hovedsakelig skje gjennom h yppige utgivelser av "Tillitsvalgt i HK".
HKs telefoninformasjon vil være tilgjengelig døgnet rundt med oppdaterte nyheter om streiken. Telefonnummeret er 815 48 055. I tillegg vil HKs internettsider; www.handelogkontor.no bli løpende oppdatert.
Det blir streikekomiteenes og streikeutvalgenes oppgave å sørge for at innholdet spres videre til medlemmene.
Regions kontorene vil i tillegg motta klistremerker for streikevakter samt løpesedler. Annet materiell som plakater, standsmateriell o.l. sørge r regionene/avdelingene for selv.
De lokale streikekomiteene og –utvalgene bør også anstrenge seg for å spre mest mulig informasjon om streiken – og ikke minst om bakgrunnen for den – gjennom lokal presse og kringkasting eller på andre måter.
Stønadsregler
Arbeidstakere som er i streik eller lockout har ikke krav på noen ytelser fra det offentlige. Men forbundet betaler streikestønad til medlemmer som er ajour med kontingenten og som er rammet av konflikt. Dette gjelder enten det er snakk om streik eller lockout, og stønaden gis fra konfliktens første dag.
I spesielle tilfeller, f.eks. ved punktstreik, kan forbundsstyret vedta å fravike disse satsene og i stedet utbetale en stønad tilsvarende medlemmets nettolønn. I så fall vil det bli gitt spesiell beskjed om dette.
Hvordan får jeg streikebidrag ?
Klubbleder har ansvaret for å innrapportere hvilke med lemmer som har krav på streikestønad. Forbundet sentralt send er i disse dager ut "Skjema for utbetaling av konfliktstønad" til den enkelte klubbleder. Dette sendes til hjemstedsadressen, fordi streikende ikke har tilgang til bedriftens lokaler. Klubbleder har ansvaret for å fylle dette ut og sende inn til HKs hovedkontor. Det er viktig at skjema er fylt ut korrekt og sendt til Handel og Kontor snarest, slik at streikende medlemmer kan få utbetalt stønaden raskest mulig. Stønad en utbetales direkte til hvert enkelt medlems bankkonto (kontonummer påføres nevnte skjema av klubbleder/ansvarlig tillitsvalgt).
Nye medlemmer
Vedtektenes paragraf som omhandler Stønad under arbeidsstans, stiller som minstekrav at en har vært medlem og har betalt kontingent i minst en måned for å ha rett til streikestønad.
Det kan oppstå situasjoner som krever spesiell vurdering på det te området. Slike tilfeller bør en forsøke å kartlegge så tidlig som mulig og kontakte regionskontoret for å få vurdert spørsmålet om stønadsrett i det enkelte tilfellet.
Ved de siste tariffrevisjonene har forbundsstyret gjort vedtak om at man må være innmeldt i forbund et før overenskomstens utløpsdato for å få stønad.
Sykdom
Etter de siste endringer i Folketrygdloven har man bare rett på sykepenger fr a det offentlige hvis man blir syk før konflikten blir iverksatt. Blir man syk under konflikten og fortsetter å være syk etter at arbeidet er gjenopptatt, har man rett til sykepenger fra den dagen arbeid et ble gjenopptatt.
Er man derimot syk når konflikten starter, men blir friskmeldt underveis, får man streikebidrag fra forbundet fra den dagen man er friskmeldt mot å legge fram l egenerklæring som dokumenterer friskmeldingen.
Folk som blir syke under en konflikt fortsetter selvsagt å motta streikestønad fra forbundet så lenge konflikten varer.
Militærtjeneste
Medlemmer som blir dimittert under en konflikt, får streikestønad fra de n dagen de blir dimittert.
Ferie
Dersom ferie er fastsatt og avtalt med arbeidsgiver før plassene blir sagt opp, kan denne avvikles på vanlig måte med feriegodtgjørelse etter gjeldende regler. Det samme gjelder de som er på ferie når streiken starter. Dersom ferie ikke er fastsatt før plassoppsigelsen har en ikke krav på å få avviklet denne så lenge streiken pågår.
Medlemmene må med en gang før ferien er over, melde seg for foreningens streikekomite. Medlemmer som har fått utbetalt feriepenger, skal ikke utbetales stønad for den tid feriepengene skal dekke.
Når andre streiker
HK-medlemmene kan bli berørt også hvis andre fagforbund går til streik. For eksempel ved at HK-medlemmer blir permittert som følge av streik innen andre deler av bedriften eller ved at bedriften blir rammet av konflikt i en annen bedrift/næring.
HK-organiserte i bedrifter der andre forbund har tatt ut sine medlemmer i streik har plikt til å fortsette å utføre sitt vanlige arbeid. Men ingen må godta å bli satt til å gjøre arbeid som er streikerammet. Det er streikebryteri.
Permitteringsvarsel
Blir konflikten langvarig kan HK-medlemmer bli permittert som følge av konflikten. I så fall gjelder følgende regler for varsling av permisjoner :
Medlemmer som er ansatt på streikerammet bedrift har i følge Hovedavtalen krav på 14 dager permisjonsvarsel. Iverksetter bedriften permittering med mindre enn 14 dagers varsel har den
plikt til å betale lønn fra til 14 dager etter varslingstidspunktet.
For medlemmer ansatt i en bedrift som ikke er streikerammet, men som likevel finner det nødvendig å permittere på grunn av konflikten, gjelder ingen bestemt varslingsfrist. Hovedavtalen sier imidlertid at permitteringer skal drøftes med de tillitsvalgte og at varsel skal gå ut "så lang tid forut som mulig". Det blir dermed opp til de lokale tillitsvalgte å forhandle seg fram til rimelige varslingsfrister. Lov om lønnsplikt ved permittering får ikke betydning. Arbeidsgivers lønnsplikt gjelder ikke ved permitteringer som er en følge av arbeidskamp.
Spørsmål om permittering skal drøftes med de tillitsvalgte i alle tilfeller. Fra konferansen skal det settes opp protokoll og varslingsfristen begynner først fra den dag det er satt opp protokoll.
HK dekker karensdager
Lov om lønnsplikt under permitteringer gjelder ikke ved permittering som følge av arbeidskamp. I slike situasjoner har arbeidsgiver ikke plikt til å betale permitteringslønn for de første 14 dagene. Når Hovedavtalens varslingsfrist er utløpt går man med andre ord direkte over i 3 karensdager og deretter arbeidsledighetstrygd.. HK dekker karensdagen e, og stønadssatsen er her 75 % av dagsatsen fra Trygdekontoret. Hu sk at Trygdekontorets "Melding om vedtak" må sendes inn til HK samme n med søknaden.
For utbetaling av slik stønad er det laget spesielle lister. Så snart permisjonsvarsel e r gått ut må regionskontorene ta kontakt med forbundets hovedkontor for å få tilsendt stønadslister og mer detaljert informasjon om prosedyrene som gjelder for utbetaling av stønad.
Må melde seg på arbeidskontoret
Reglene for stønad under permittering som følge av arbeidskamp er kompliserte, og praksisen varierer fra sted til sted . En grunnregel er imidlertid helt klar: "ansatte som permitteres på grunn av konflikt har plikt til å melde seg på arbeidskontoret umiddelbart. De har videre plikt til å ta eventuelt arbeid kontoret måtte tilvise dem i permisjonstida. Unnlatelse på noen av disse feltene fører automatisk til tap av retten til dagpenger."
Hvem kan nektes dagpenger?
I følge Folketrygdloven kan man nektes dagpenger dersom den permitterte er ansatt i streikerammet bedrift "og det må antas at hans lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfall av tvisten".
Dette er i høyeste grad et vurderingsspørsmål, og i praksis er det overlat t til fylkesarbeidssjefene å foreta den konkrete vurderingen. Praksisen varierer fra fylke til fylke.
Hvis noen av være medlemmer skulle bli nektet dagpenger med henvisning til denne bestemmelsen i Folketrygdloven, ber vi om at regionskontoret blir underrettet så snart som mulig.
Permitterte medlemmer s om kommer fra bedrifter som ikke er direkte streikerammet, kan ikke nektes dagpenger fra og med fjerde dag av permisjonen.
Eksempel på instruks for streikevakter. Streikevakter skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av inngangen(e) til arbeidslokalene.
Streikevaktenes oppgaver er:
- Å orientere publikum og andre om årsaken til den på ;gående konflikt.
- Å gjøre arbeidstakere med stillinger som omfattes av streiken og som allikevel forsøker å komme inn i lokalene, oppmerksom på at de g år inn i lokalene uten at det er gitt dispensasjon fra streikeplikten for den stilling de innehar.
- Streikevaktene må søke å holde seg orientert om de dispensasjonene som er gitt.
- Streikevakter skal ikke med makt søke å hindre at folk uten legitimasjon kommer inn i lokalene, men nøye seg med å notere navnene på d en det gjelder.
- Streikevaktene skal rette seg etter anvisninger fra politiet og ellers opptre på en slik måte at de unngår å bli innblandet i uroligheter.
- Streikevaktene skal ikke besvare henvendelser fra pressen, men henvise til den lokale streikekomiteen.
- Streikevaktene skal bære armbind eller på annen måte vise at de utfører arbeid som streikevakt.