-Vi kan ikke utelukke at en eller annen har hatt en baktanke med et spørsmål, men det fins overhodet ingen dekning for en påstand om at medlemmer henvender seg for å misbruke sjukelønnsordninga, skriver faglig sekretær Egil Chr. Bøckmann blant annet i dette innlegget.
I et større oppslag i VG 21. juli slår HK Oslo/Akershus’ informasjonssekretær Øystein Moen til mot undergravere av sjukelønnsordninga i egne rekker. Intensjonene bak utspillet er tilsynelatende at fagbevegelsen ikke støtter misbruk av trygdeordninger, og at misbruk kan føre til kutt i velferdsordningene. Kan hende bør fagbevegelsen oftere markere grunnholdningen "gjør din plikt, krev din rett" både overfor egne medlemmer og miljøer utafor. Kanskje er behovet også mer påtrengende i en tid der politikkens rettesnor, markedsliberalismen oppkaster aksjespekulanter og utbyttehaier til samfunnsidealer. Likevel – sjøl om agurktid åpner for en gyllen mulighet til oppmerksomhet i pludrepressa både for en meningsglad informasjonssekretær og for HK, er ikke presseoppslag i seg sjøl det vi trakter etter. Enda mindre hyggelig blir det når vinklingen man trodde var VGs, faktisk befestes som intervjuobjektets egen gjennom intervju i forbundets medlemsblad.
"Jeg får telefoner fra medlemmer som nærmest spør hvor mange sykedager de har lov til å ta ut i løpet av et år," uttales det. Vi kan ikke utelukke at en eller annen har hatt en baktanke med et spørsmål, men det fins overhodet ingen dekning for en påstand om at medlemmer henvender seg for å misbruke sjukelønnsordninga. I seg sjøl antyder spørsmålet som Øystein Moen beskriver heller ikke planlegging av juks.
Trygdelovgivning er et innviklet felt, så også ordninga med egenmeldinger. HKs medlemmer ringer ikke til forbundet for å finne ut hvordan de kan jukse. De ønsker å få greie på om antallet egenmeldinger gjelder innenfor ett kalenderår eller 12-måneders periode, om du skal regne kalender- eller virkedager o.a. ganske enkelt fordi de befinner seg i en situasjon der slike bestemmelser har betydning for dem. Og de er sikre på at de får et mer korrekt svar av HKs regionkontor enn av sjefen. Medlemmene, også i HK Oslo/Akershus, skal fortsatt stille regionkontorene spørsmål om sykelønnsordningen – uten frykt for å bli mistenkeliggjort som trygdemisbruker.
"Skulkingen er blitt skjult for lenge." Alle ordninger blir dessverre misbrukt av noen. For å bli enda rikere lønner de rikeste egne eksperter som leiter etter hull i lovgivninga for å utnytte forskjellige samfunnsordninger maksimalt.
Riksrevisjonen har gransket Rikstrygdeverkets kontroll med sykepenger. VG betegner revisjonsrapporten som slakt. 3875 personer hadde et sykepengegrunnlag som var mer enn 100 000 kroner høyere enn skattlagt inntekt året før. Blant hårreisende enkelttilfeller omtales bedriftsledere som oppgav flerdoblet inntekt og en arbeidsgiver som sørget for at sønnen ble oppgitt som arbeidstaker og urettmessig fikk utbetalt sykepenger. Rikstrygdeverket har et betydelig forbedringspotensiale, og kan gjennom høyere kvalitetskrav styrke sykelønnsordningens rykte og økonomi.
Hvem er det som skjuler skulkingen? Det kan i hvert fall ikke være fagbevegelsen, dens tillitsvalgte og medlemmer. Kontroll med sykelønnsordningene er og blir arbeidsgivernes, legenes og trygdeverkets ansvar. De fleste av oss kjenner vel et og annet tilfelle av skulk, slik vi også kjenner tilfeller der kolleger skulle pleid sin sykdom istedenfor å presse seg på jobb. Men vet vi nok om skulkingens omfang, årsaker og utsatte grupper? For Øystein Moens påstander ligger ikke undersøkelser til grunn, bare moralsk forarget synsing. Innen privat sektor fører bare NHO statistikk over korttidsfravær. Den skiller ikke mellom skulk og lovlig fravær.
"Kollegene bør være vaktbikkjer mot juks på egen arbeidsplass." Øystein Moen påstår at fagbevegelsen og tillitsvalgte har tatt for lett på det. Han mangler grunnlag for en slik påstand og har verken erfaringer eller undersøkelser å vise til. Må vi ikke først og fremst forlange at de som har ansvaret for gjennomføring og kontroll med ordningene, gjør jobben sin? Er det rimelig at arbeidsgivere som ikke gjør noe med enkelttilfelle av juks den ene dagen, etterpå krever at vi på grunn av juks må kutte i dagens ordninger for alle og enhver, også det overveldende flertall som bruker rettighetene som forutsatt?
At vi skal vise holdninger, er vi enige om. Det gjør også de aller fleste av våre tillitsvalgte. De tillitsvalgte bør påvirke bedriftens ledelse til å bry seg mer med bedriftsforhold som fører til sjukmelding, og dermed følge opp de sykmeldte mer aktivt. De kan også skape mer forståelse hos medlemmene av hvor viktig det er å bry seg om kolleger med helseplager. Men å kontrollere kollegers bruk av sjukelønnsordninga er ikke en oppgave for de tillitsvalgte. Og jeg tar som gitt at Øystein Moen ikke mener at de skal oppfordre medlemmer til å opptre som angivere når de værer juks.
"Hvis vi ikke får vekk skulkingen, vil det bli et større press på sykelønnsordningen." Det er naivt å tro at arbeidsgiverorganisasjoner og høyrepartier har reist kampen mot sjukelønnsordninga for å få bukt med jukset. Går disse partiene til valg på å øke skatten fordi det fins skattesnytere? Ville det ikke vært mer naturlig for arbeidsgiverne først å kartlegge omfanget av skulk og deretter gjennomføre lovlige tiltak i den enkelte bedrift som tar sikte på å redusere skulk?
I denne saken bruker arbeidsgiverne og høyrepartiene skulk som påskudd til omfattende reduksjon av bedriftenes kostnader, for slik å øke eiernes fortjeneste. Arbeidstakerne får lite drahjelp fra motkreftene på arbeidsgiversiden, enten det dreier seg om å bøte på hovedproblemet med bedriftsrelatert langtidsfravær, eller å følge opp sjukefravær. Også i framtida vil fagbevegelsen være pådriveren for bedring av de ansattes sikkerhet, helse og miljø. Arbeidsgiverne er grunnleggende opptatt av å øke sin inntjening.
"Arbeidstagere som skulker, stjeler penger fra arbeidsgiveren – og tid fra kollegene." Slik bedriftsorganisasjoner er bygd opp nå innen HKs organisasjonsområder, utfører stort sett kolleger også skulkerens arbeid – men til samme pris som for sitt ordinære arbeid, uten noe ekstra fra arbeidsgiver for merarbeidet. Bare når vikarer eller overtidsarbeid må benyttes, koster det arbeidsgiver noe. Hvem "stjeler" jukseren penger fra? Man bør være varsom med slike uttrykk når det ikke dreier seg om tjuveri i strafferettslig forstand, noe som heller ikke arbeidsgivers ‘tjuveri’ av de ansattes verdiskaping er.
For et stort og engasjert fagforbund er det viktig å være i medienes fokus til stadighet. Her har du gjort, og gjør, en god jobb, Øystein Moen. Dette VG-oppslaget maner imidlertid til ettertanke. Vi skal vokte oss mot at medlemmers interesser forvitrer over målte spaltemeter.
