Her følger Karin Torp sin innledning til debatten om forbundets faglige og politiske mål.
Dirigent, landsmøte
Vi har et faglig/politisk program som er en rettesnor for arbeidet vi driver. I løpet av en landsmøteperiode er det mange av målene som blir innfridd, noen som av ulike grunner blir uaktuelle og noen som simpelthen trenger lengre tid enn en landsmøteperiode. Det kan være fordi de må behandles på LO-Kongressen eller arbeides med overfor regjering og storting. Det kan være en møysommelig og tidkrevende prosess, men vi gir ikke opp av den grunn.
Vi er i dag i begynnelsen av et nytt århundre. Det skjer store og omfattende endringer som startet i det forrige århundre og vil fortsette i tida framover. Endringer som kanskje blir mer omfattende og skjer i et større tempo enn vi er i stand til å forestille oss nå. Omveltningene blir en større del av hverdagen på godt og vondt.
Teknologien endrer seg raskt, kapitalmakt sentraliseres, alt globaliseres og kravene til kompetanse øker. Det stilles større krav til felles løsninger som er tilpasset den enkelte.
Vi møter disse utfordringen hver dag. Vår utfordring som forbund er å finne svar, finne løsninger. Utviklingen setter våre verdier om fellesskap og solidaritet på prøve.
Det er en kjennsgjerning at forskjellene har økt i Norge. Det må derfor legges større vekt på fordeling. Alle skal ha en jobb, det er den viktigste forutsetning for en rettferdig fordeling. I det ligger også at de som arbeider deltid og som ønsker mer arbeid må få det, eller at 6-timers arbeid daglig og 30 timers ukentlig arbeidstid med
Lønnskompensasjon, blir heltid. Vi har hørt fra arbeidsgiverhold de samme som mener vi skal jobbe 40 timers uke, at arbeidstakere "bare" er produktive i fem timer om dagen. Da må jo konsekvensen bli 6 timers dagen eller 30 timers uka.
En forutsetning for alle som kan og vil jobbe, er en næringspolitikk som tar utgangspunkt i våre ressurser, kunnskaper og kompetanse. Det krever også en næringspolitikk som gjør at vi går fra å være et råvare eksporterende land til å eksportere videreforedlede varer. Skal vi for eksempel akseptere at Findus sender fisken til Kina og at vi får den tilbake som fiskepinner? Nei, den jobben skal gjøres i Norge.
Helsetjenester, omsorg og utdanning er to andre bærebjelker som må være et offentlig ansvar. Vi ønsker ikke et samfunn hvor de med penger kan velge og vrake, mens de uten eller med begrensede midler må klare seg som best de kan. Vi må motarbeide krefter som ønsker at enhver skal være sin egen lykkes smed og støtte krefter som arbeider for at godene skal være tilgjengelig for alle.
Etter- og videreutdanningsreformen er en viktig reform for våre
medlemmer. Nå må løsninger på hvordan reformen skal fungere i praksis avklares. Finansiering for arbeidstakere som ønsker å etter- og videreutdanne seg, må komme nå, dersom reformen skal bli det vi forutsatte og som arbeidstakerne trenger dersom de skal være med i konkurransen om framtidas jobber.
Hundrevis av medlemmer har tatt fagbrev siden fagbrevordningen ble etablert. Det vi sliter med i dag er å få nok lærlingeplasser. Alle bedrifter burde ha en lærling. De fleste lærebedrifter mener det er status for bedriften å være lærebedrift. Det gjør at bedriftene må skjerpe seg, og med lærling i bedriften blir det en læreprosess både for lærlingen og for bedriften. Dette resulterer som regel i en såkalt vinn-vinn situasjon. Det er derfor en utfordring for tillitsvalgte å ta med hjem. Sørg for at dere får en lærling i bedriften!
For Handel og Kontor har, ei lønn å leve av, vært et slagord og en rettesnor. Fordi målet hele tiden forskyver seg vil bedre lønn alltid vær en utfordring. Vi har kommet et godt stykke på vei, faktisk har lønna doblet seg siden slagordet kom, men utfordringen vil alltid være der å strekke seg etter både sentralt og lokalt. Blant annet må klubbene få lønnsopplysninger om alle, for å kunne vurdere om medlemmenes lønn er riktig i forhold til stillingens innhold og nivåene i bedriften.
Handel og Kontor har vært aktiv pådriver både overfor LO og Datatilsynet for å få en forståelse for at datatilsynets lovfortolkning var feil og diskriminerende. Datatilsynet har snudd, men problemet er at arbeidsgiverne ikke vil gi seg. Men vi gir oss heller ikke, dette skal på plass.
Når det gjelder likestilling står vi også overfor utfordringer. Vi har fått litt pepper i en undersøkelse som er gjort av fagbevegelsens forskningsinstitutt FAFO, fordi vi i interne organer ikke gjenspeiler medlemmstallet med 74 % kvinner i alle posisjoner. Tidligere var kvinnerepresentasjonen bedre enn i dag. Det betyr at vi ikke har vært flinke nok til å holde trykket oppe. Her har vi tydeligvis en jobb å gjøre.
Vi har snakket mye og varmt om viktigheten av å få til likestillingsavtaler i bedriftene uten å se de store resultatene. Internt i forbundet har vi inngått en likestillingsavtale. Vi har likestilling for øye i ansettelsesprosesser for å få en best mulig fordeling på alle nivåer. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke, avhengig av bl.a.
søkermasse og kompetanse.
Det er få kvinner i lederstillinger i bedriftene. Det er viktig at jenter går inn i stillinger på høyere nivåer. Dette vil ha en positiv effekt på lønnsnivået. Jeg er overbevist om at kvinnelige ledere vil verdsette innholdet i kvinnestillinger annerledes enn menn tradisjonelt har gjort. I handelen er det mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og det er en bedre fordeling av kjønnene på de forskjellige nivåene i handelen enn det er i industrien, men så finnes det også mange flere kvinner i handelen. Men det betyr ikke at alt står bra til her heller. Så i både handel og industri ønsker vi en bedre fordeling av kjønn på alle nivåer. Nå skal ikke vi ha inn flere kvinner bare for å bedre statistikken, men vi ser det som et bidrag for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for alle. Ta utfordringen jenter, kompetansen har dere.
LOs slagord "Heltid er en rettighet, deltid en mulighet" er viktig for store deler av våre medlemmer.Vi har i gjentatte oppgjør forsøkt å få fjernet 12 timers regelen. Den bidrar til at mange ansatte ender opp med en veldig lav stillingsbrøk, noe som også medvirker til at de ikke organiserer seg. Motkravet fra arbeidsgiverne har ofte vært, vekk med UBn. Før neste tariffoppgjør må vi ha en gjennomgripende debatt om hvordan vi skal angripe dette spørsmålet i framtida.
Fars og mors rettigheter ved fødsel eller adopsjon må bli mer
likeverdig. Fars lønn under permisjonen må være basert på egen lønn og arbeidstid. Det er en viktig forutsetning at far deltar mest mulig i barnas oppvekst, også for at mor skal få bedre muligheter i arbeidslivet og begge parter skal få et bedre og mindre stressende liv.
I forbundet får vi få saker til behandling om seksuell trakassering. Vi vet at det skjer og vi har verktøy som klubbene kan bruke. Både vårt eget HK-hefte og et LO/AOF opplegg som vi har vært med på å utforme. Så vi har redskap klubbene kan bruke dersom situasjonen krever det. Men her er det viktig å være føre var. Lag avtaler om hvordan slike saker skal takles. Det ligger oppskrift i heftet. Internt har forbundet, som tillegg til likestillingsavtalen, avtale om hvordan vi skal takle eventuelle saker om seksuell trakassering og nedlasting fra internett. For oss har det vært viktig å være føre var.
Sture snakket i sin åpningstale både om Arbeidslivslovutvalget og pensjonskomisjonens innstilling. Det går ikke an å snakke om det faglig/politiske uten å berøre disse to viktige områdene for våre medlemmer. Derfor vil også jeg kommentere disse sakene.
Gjennom arbeidet med ny arbeidslivslov har vi bl.a. fått fram forslag om regionale verneombud, som også vil omfatte vårt organisasjons område, men ikke fått gjennomslag i lovutkastet.
Arbeidet med dette er ikke sluttført. Vi må fortsette arbeidet overfor politikerne får å skape forståelse for at de mange små enhetene ikke har muligheter til å ha verneombud. Vi må få fram viktigheten av vernearbeidet i forhold til sykefraværsproblematikken og hvilken betydning redusert sykefravær har, ikke minst for de små bedriftene.
I tillegg er vi veldig opptatt av arbeidsgiverbegrepet, spesielt i forhold til franchisetakere.Slik det fungerer i dag blir hovedavtalene på enkelte områder satt ut av funksjon og det er svært uheldig. Dette er et stort og komplisert område som berører ansatte innen reiseliv, service og handelsnæringen. Vi mener dette fortjener et eget utvalg som eventuelt sørger for at dette kommer inn i loven i etterkant.
Vi ga LO et høringssvar på 18 sider og jeg regner med at dere forstår at alt dette kan ikke tas her fra talerstolen, men et annet viktig punkt vi uttalte oss om er midlertidige ansatte. Særlig for unge og uetablerte vil dette ha stor betydning. Du har for eksempel vanskeligheter med boliglån dersom du ikke har fast jobb. Vi ønsker ikke at folk skal leve i en konstant utrygghet i forhold til om de har jobb i morra eller ikke. Derfor ønsker vi en mer restriktiv linje enn det legges opp til i lovforslaget. Vi har vært med i LOs referansegruppe hele tiden under utformingen av lovutkastet og vært med på alle dissensene som ligger der. Arbeidet er på ingen måte avsluttet og kampen tapt. Men for å få mest mulig tyngde er det viktig at dere engasjerer dere i kampanjen "LO på din side" og kommer med innspill som LO kongressen skal behandle og som munner ut i krav til politikerne. Arbeidslivsloven er en sak som må løses politisk og det krever et regjeringsskifte. For det
som er sikkert, er at de som sitter der i dag ikke er venner av fagbevegelsen og må skiftes ut.
Pensjon er noe vi har vært svært opptatt av. Vi har vært med i en referansegruppe i LO. Men her har ikke LO vært med i pensjonskommisjonen. De har kun vært med i en referansegruppe som vi føler ikke har blitt hørt. Tidligere landsmøter har sagt at vi må styrke Folketrygden. Vi ønsker å redusere opptjeningstiden til 30 år. Samtidig har vi sagt at vi skal ikke betale inn mindre enn vi gjør i dag. Innbetalingen skal være på samme nivå som ved 40 års opptjening og kan dekks inn enten ved økning av trygdepremien eller ved økning av arbeidsgiveravgiften, eller ved en kombinasjon av disse. Vi har også sagt at AFP må videreføres og trygges uten svekkelse av gjeldende regler og ytelser. Når pensjonskommisjonens innstilling forelå, var den et sjokk for mange. Rundt 80% av våre medlemmer vil ikke kunne gå av med tidligpensjon i det nye systemet, rett og slett fordi de ikke har tjent nok. I tillegg mener vi at forslaget vil skape større forskjeller blant pensjonistene og kun gi et eksistensminimum til det store flertall. I praksis mener vi "modernisert folketrygd" vil bety en
brutalisering av folketrygden. Vi kan ikke med vår beste vilje forstå at kommisjonen kun har fått mandat til å se på innsparelser og ikke på finansiering. Bare ved å droppe de skatteletteforslagene som ikke allerede er gjennomført vil det meste av Folketrygdens behov for midler være dekket inn. Vi ønsker at innstillingen legges på is til etter valget og at man ser på den på nytt i lys av de mange innvendinger som har kommet og at man også ser på finansieringsbiten.
Elektronisk handel er noe som griper mer og mer om seg. Det utfordrer oss både når det gjelder arbeidstid, selve arbeidsplassen og ikke minst arbeidsvilkårene. I tillegg kan en del av arbeidsplassene uten problemer legges utenfor landets grenser hvor vi må konkurrere med arbeidstakere i lavkostland om jobbene. Dette gjør vårt internasjonale arbeid mer viktig enn noensinne. Vi må arbeide for at arbeidstakere i lavkostland får de samme sosiale goder som oss, slik at vi kan slåss om jobbene på mer likeverdige vilkår enn i dag. Da blir det heller ikke så lukrativ å flytte jobbene ut.Fjernarbeid er også en utfordring i denne sammenhengen. Det er trist at NHO har en så negativ holdning til å lage en rammeavtale om fjernarbeid på linje med den vi har innenfor HSH og SAMFO området.
Det er inngått mange konsernavtaler og disse må videreutvikles og styrkes, også i arbeidet over landegrensene. Det må stilles krav om at alle får språkopplæring slik at språk ikke skal være et hinder for samarbeid.
Også i virksomheter som for en stor del består av franchisebedrifter arbeider vi med å få til et konsernlignende samarbeid. Vi har et hovedavtaleutvalget hvor saken behandles , men der står arbeidet i stampe. Vi ønsker at FAFO skal utrede og dokumentere variasjonene innenfor de nye driftsformene for at våre tillitsvalgte skal få et redskap som fungerer i forhold til medbestemmelse. Vi håper dette skal få fart på hovedavtaleutvalget igjen og medvirke til at arbeidsgiverne forstår at også i franchisebedrifter har de nytte av samarbeid.
Verden blir mindre og mindre og utfordringene større og større. Forskjellene mellom de rike industrialiserte land og de fattige land i den tredje verden øker. Vi må samarbeide over landegrensene gjennom våre internasjonaler for at forskjellene skal minskes, ikke
økes. Dette kan gjøres gjennom gjeldssaneringer, adgang til nye markeder osv. Det er beklagelig at noen norske bedrifter oppfører seg på en måte i Norge og en annen måte i utlandet. Vi må påvirke bedrifter til å ha den samme bedriftsetikk innenfor og utenfor landets grenser.
Utvidelsen av EU gir også nye utfordringer. Utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft med langt lavere lønninger og uakseptable boforhold må vi avvise. Utenlandsk arbeidskraft skal ha samme lønn som norske kollegaer. De grunnleggende sosiale og faglige rettigheter skal være like for alle arbeidstakere.
Vi må arbeide for at "nye" landsmenn møter forståelse og respekt og blir integrert i det norske samfunn. At de får delta i det yrkesaktive livet på lik linje med etniske nordmenn. Som fagforbund har vi et
særlig ansvar for å rekruttere medlemmer fra etniske minoriteter og få også disse til å ta tillitsverv. Gjennom et flerkulturelt felleskap skal vi arbeide mot rasisme og for likeverd.
Som jeg sa innledningsvis er faglig/politiske mål en rettesnor for vårt arbeide. Tidligere landsmøter har vært en smeltedigel for utformingen av dokumentet og jeg regner med at dette landsmøtet ikke vil bli noe unntak. God debatt! Takk for oppmerksomheten.