LO-sekretariatet vedtok 27. oktober en uttalelse om den økonomiske situasjonen.
Det avtegnes et stadig tydeligere bilde av at den amerikanske finanskrisa vil få negative virkninger også i Norge. Etter LO syn må situasjonen møtes med en aktiv og handlekraftig politikk som kan inndeles etter tre ulike forløp eller tidsperspektiv:
1. Situasjonen for banker og finansvesen
LO støtter den handlingsplan regjeringen har lagt opp og fått tilslutning til i Stortinget. På bakgrunn av norsk økonomis solide stilling forutsetter LO at planen gir vesentlige bidrag til å normalisere situasjonen og gjenreise likviditet og finansiering for investeringer, boligmarked og ordinær næringslivsaktivitet. Bankene må også ta ansvar og ikke hindre flyten i normal omsetning av boliger.
Den største underliggende trussel også mot finanssystemet er om pessimismen brer seg og forbruk og investeringer går i stå. Det mest slagkraftige tiltaket mot dette er den rentesenking Norges Bank har påbegynt og som LO forutsetter umiddelbart blir videreført.
2. Den økonomiske politikken ellers
LO støtter innretningen av det statsbudsjett som begynner å løpe fra årsskiftet og som er hovedverktøyet for en fornuftig økonomisk styring fremover. Sammen med en rask rentenedgang forutsetter LO at dette er hovedgrepet for å begrense økingen i arbeidsledigheten. Byggebransjen stod foran en betydelig utfordring som følge av unormalt høy aktivitet allerede før finanskrisa satte inn. Nedgangen her må bremses samtidig som en innretter virkemidler mot svikt i andre næringer.
Det vil således være påkrevet å sette inn målrettede tiltak som en framskynding av planer for 2009 og/eller ekstra innsats utover det som ligger i budsjettet. Den nærmere innretning og dosering er det naturlig at en vurderer fortløpende. LO vil imidlertid allerede nå kreve at tiltak for kompetanse og opplæring i samarbeid med bedriftene styrkes særskilt. Ikke minst arbeidstakere fra andre EØS-land ansatt i byggebransjen vil ha behov for ekstra rådgivning og hjelp til omstilling.
For bedriftene kan det være særlig aktuelt å forsere innsatsen fra virkemiddelapparatet for å bidra til at finansiering av nye prosjekter ikke stopper opp.
Regjeringen må, som nevnt i vår uttalelse 13.oktober, etablere ytterligere beredskap for å møte en dårligere utvikling enn det nasjonalbudsjettet beskriver.
3. Finanskommisjon for langsiktig handling
Den pågående finanskrisen demonstrerer betydningen av svikt i finansmarkedenes organisering og virkemåte. Vi har også lenge observert at finansmarkedene bidrar til å forsterke ulikheten i inntektsfordelingen. De har også bidratt til å endre maktforholdet mellom marked og politikk.
Norge synes i forhold til den pågående krise å ha stelt seg bedre enn andre land, men utfordringene må likevel anses relevante også for oss. Finansnæringen har solgt produkter med stor risiko uten å informere på en forsvarlig måte. Nye innslag i finanssektoren har vært bedømt for ukritisk også hos oss. Det er ikke lenge siden finansnæringen fikk stortingsflertallet til å akseptere mer kompliserte produkter med mer kamuflasje av risiko gjennom verdipapirisering av boliglån også her.
Internasjonaliseringen av økonomien har gitt oss mange fordeler. Et internasjonalisert finansvesen er en nødvendig del av dette. Det er likevel et tankekors at en lenge observert svikt i amerikansk økonomi og politikk skal gi store utslag i vårt land.
LO ønsker å gjøre oss mer robuste overfor senere problemer i finansmarkedene, dels å styrke den politiske styringen for å redusere finansmarkedenes makt over inntektsfordeling og annen samfunnsutvikling. Til dette trenger vi en egen analyse og utredningsinnsats.
Utvalget bør få en bred sammensetning som gjør at virkningen for samfunnsøkonomien samlet kan bli vurdert på en betryggende måte og at innsikten om finansmarkedene ikke blir konsentrert i snevre miljøer.