Handel og Kontor i Norges representantskap vedtok sin tariffpolitiske uttalelse i dag. Ut fra en samlet vurdering av de innkomne krav anbefaler representantskapet at LO går for et samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger.
Handel og Kontor om tariffoppgjøret 2014 – Tariffpolitisk uttalelse
En pensjon å leve av
Store grupper har pensjonsvilkår på lovens minimumsbetingelser. Særlig gjelder dette innen servicesektoren hvor tjenestepensjonen stort sett følger minimumskravene. Konsekvensen for lavtlønte og deltidsarbeidende kvinner er en svært lav tjenestepensjon som skal supplere en allerede svekket folketrygd. I tillegg er det slik at mange på grunn av deltidsarbeid ikke tjener nok til å få AFP og tjenestepensjon fra fylte 62 år.
Dette viser at arbeidsgiverne ikke kan råde over tjenestepensjon alene. Tjenestepensjon er utsatt lønn, og vilkårene må inn som kollektive ordninger i tariffavtalene, slik at arbeidstakerne kan få medbestemmelse på ordningene.
Omleggingen av folketrygden forutsetter at tjenestepensjon skal virke sammen med utbetalingene fra folketrygden. Etter pensjonsreformen er ytelsene fra Folketrygden derfor redusert. Utslagene er størst for de som er under 50 år. Den enkelte må i større grad enn før ut i markedet og tegne pensjonsordninger for å få en pensjon å leve av. Konsekvensen er en privatisering og individualisering av folks pensjon. Dette slår negativt ut for store grupper av vanlige arbeidstakere.
Stadig flere bedrifter med pensjonsordninger over lovens minstekrav har svekket disse ordningene de senere årene. Dette har rammet pensjonsvilkårene til titusener av LO medlemmer. Det er grunn til å frykte at dersom det ikke etableres en avtalemessig innflytelse over pensjonsvilkårene, vil vi kunne oppleve at flere virksomheter spekulerer i en reell ”pensjonsdumping”.
En samlet fagbevegelse må prioritere å tariffeste tjenestepensjonsordninger slik at vi får forhandlingsrett med sanksjonsmuligheter på hele området, samt forbedringer ut over lovens minimumsordninger ved dette tariffoppgjøret.
En arbeidstid å leve med
Uavhengig av bransjer blir arbeidstid koplet til flere nærliggende temaer som familiepolitikk, velferdssamfunnet, ulempetillegg, skiftarbeid og helse/lønn, ufrivillig deltid og pensjonsopptjening. Handel og Kontor har i årevis kjempet for et arbeidsliv til å leve med, og en lønn/pensjon til å leve av. Også her i landet ser vi tendenser som drives av et globalt, grenseløst arbeidsliv under sterk påvirkning av et liberalistisk europeisk marked. Den nye regjeringen har varslet en ”oppmykning” av arbeidsmiljøloven på en rekke områder. I realiteten betyr dette at arbeidslivet hardner til. Trygge, langsiktige ansettelsesforhold blir truet av varsel om adgang til mer bruk av midlertidige ansettelser. Regjeringen varsler også en utvidelse av arbeidsgivernes styringsrett når det gjelder arbeidstid.
Ensidig arbeidsgiverregulering av arbeidstid begrenser friheten og muligheten til å delta i frivillig arbeid, som er en viktig forutsetning for vårt samfunn. Liberalisering på dette området vil få ringvirkninger for næringer både i og utenfor Handel og Kontors organisasjonsområder. Vi vil kjempe for arbeidstakernes demokratiske mulighet til å prioritere en familievennlig og helsemessig fornuftig balanse mellom arbeid og fritid.
Varehandel og service med utsalg sysselsetter nær 400 000 ansatte. Det er også her de ansatte har minst innflytelse på arbeidstidsordninger. Her finner vi svakere vernebestemmelser om arbeid på kveld, natt og helg, samt skiftarbeid, enn for alle andre arbeidstakergrupper i Norge.
Arbeidstakernes biologiske klokke endres ikke selv om arbeidstiden endres, og forskning underbygger fortløpende de helsemessige skadevirkningene av arbeid på kveld og natt. Selv med denne kunnskapen øker antallet som arbeider på kveld, natt og helg.
Det er et allment anerkjent prinsipp at arbeid som legges utenom normalarbeidsdagen koster mer. Bestemmelser om normalarbeidsdagen må innføres i alle overenskomster, og med regjeringens varsel om liberalisering av åpningstider er tiden kommet for en økning av betalingen for arbeid utenfor normalarbeidsdagen. Vi krever bestemmelser i overenskomstene som kompenserer for de uheldige virkninger av et eventuelt frislipp når det gjelder arbeidstiden på kveld, natt, søn- og helligdager.
Mange jobber i realiteten skift, uten at dette blir fanget opp. Det må sikres at disse kompenseres og får reell rett til arbeidstidsforkortninger.
Bestemmelsene om drøftingsplikt med de tillitsvalgte om forholdet mellom deltid og heltid skal styrkes og konkretiseres. Dagens bestemmelser er ikke tilstrekkelige i alle overenskomster, og selv om Arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. januar 2014 er forsterket på dette området, må avtaleverket føre an.
Hovedprinsippet ved tildeling av flere timer skal være ansiennitet som kun kan fravikes ved saklig grunn. Arbeidsgiver må forpliktes til å kartlegge hvem som til enhver tid ønsker flere timer, høyere stillingsbrøk og heltidsstillinger – samt å gjennomføre tiltak i henhold til formålet om å skape en heltidskultur. Også her er Arbeidsmiljøloven nylig forsterket, uten at det gir grunn til hvileskjær.
En lønn å leve av
Arbeidstakerne skal ha sin andel av verdiskapningen. Det må derfor gis rom for kjøpekraftsforbedring. Oppgjøret må sikre en rettferdig fordeling av lønn mellom ulike grupper arbeidstakere, som betyr at det må kreves større tillegg til de med lavest lønn. Vi vil at oppgjøret skal fokusere på likelønn og en solidarisk lønnspolitikk.
Stillingsvurderte minstelønnssystemer må inn i alle overenskomster. Dette er nødvendig for å oppnå lik lønn for arbeid av lik verdi, og vil bidra til mer stabile ansettelsesforhold. Arbeidslivet endrer seg stadig, og det er på tide å fornye eksisterende bestemmelser. HK krever at det påbegynnes et arbeid med dette for de aktuelle overenskomstene.
Tariffavtalene gir rett til lik lønn for arbeid av lik verdi. En forutsetning for å følge opp dette, samt å opprettholde fokuset på likelønn, er at tillitsvalgte har tilstrekkelig innsyn i lønn for alle ansatte. Bestemmelser om dette er en naturlig oppfølging av lovendringene som skjedde pr. 1. januar 2014.
Garantilønnsordningene i overenskomstene har bidratt til en god lønnsutvikling for HKs medlemmer, men alle ordningene er ikke like gode. Garantiordningene må videreføres og styrkes.
Vi krever bestemmelser i alle overenskomstene som sikrer alle medlemmer full lønn fra arbeidsgiver under sykdom. Virksomhetene må på denne måten kompensere for at folketrygdlovens maksimumsgrense gir redusert lønn og feriepengeopptjening.
I tråd med ILO-konvensjonene som beskytter foreningsretten og retten til frie, kollektive forhandlinger påligger det en forpliktelse for arbeidsgiver å legge til rette for at tillitsvalgte får reell mulighet til å drive sitt organisasjonsarbeid uten tap av sosiale rettigheter eller økonomi. Det bør ses nærmere på eksisterende praksis vedrørende dette slik at klubbene kan drive sitt arbeid uten at foreningen eller den enkelte påføres utilbørlige økonomiske tap.
Kompetanseheving
Kravene til hurtige omstillinger skjerpes i et globalt grenseløst og stadig sterkere konkurranseutsatt næringsliv. Alle arbeidstakere, ungdom og voksne, og deres arbeidsgivere har en felles interesse i at systematiske kompetansetiltak gjennomføres kontinuerlig. Det er i overenskomstenes bilag om kompetanse for lengst slått fast at bedriftenes fremtid vil være avhengig av vedlikehold og fornyelse av de ansattes kompetanse, og at det derfor er av stor betydning for bedriftene, de ansatte og samfunnet at bedriftene har et høyt faglig nivå. Det skal lønne seg å ta utdanning, noe som også skal gjenspeile seg i overenskomstene.
For å møte samtidens og framtidens utfordringer må bestemmelser om kompetanseheving og fagutdanning forsterkes. Det bør etableres et kompetansefond i overenskomstene. Det må legges bedre til rette for at flere kan ta fagbrev og videreutdanning. Overenskomstene må gi bedre vilkår for lærlinger i den enkelte bedrift.
Størrelsen på fagbrevtillegg må økes. Det må rettes opp i forskjeller mellom overenskomstene.
Oppgjørsform
Oppgjørsform må ikke være et mål i seg selv. Ut fra en samlet vurdering av de innkomne krav anbefaler forbundsstyret at representantskapet går for et samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger.
Det vil være Handel og Kontors standpunkt i den videre prosessen fram mot LOs represen-tantskap 18. februar.