Representantskapet i HK i Norge vedtok i dag en fagligpolitisk uttalelse som sier at landet trenger er en ny politisk retning og nytt flertall på stortinget.
Forskjellene mellom de som har lite og de som har mye øker. Høyreregjeringen har prioritert milliarder i skattekutt til de som sitter på toppen og gjort innstramminger for de som trenger fellesskapet mest. De har gjennomført kutt i barnetillegget til uføre, fjernet feriepenger til permitterte og ledige og kuttet i ordningene til barn med skjeve tenner og dårlig syn.
Det Norge trenger er en ny regjering som vil redusere forskjellene mellom folk gjennom omfordelende skattepolitikk. Usosiale kutt må reverseres. Feriepenger til permitterte og ledige må bli en varig løsning, ikke midlertidig slik høyreregjeringen har gått inn for. Velferdsstaten må styrkes og de som har mest må bidra mest til fellesskapet.
Pandemien har ført arbeidsledigheten til rekordhøyt nivå. Regjeringen har møtt dette med skuldertrekk og passivitet. Norge trenger en ny regjeringen som vil gjøre kampen mot ledigheten til sin viktigste kampsak. Arbeid til alle må og skal være jobb nr. 1. Ledigheten må møtes med konkrete tiltak, som er målrettet mot næringer, med spissede satsninger som følges av økonomiske midler.
Klimakrisen krever en offensiv plan for å kutte utslipp og skape og bevare arbeidsplasser. Overgangen til det grønne skiftet vil koste og kreve store omstillinger i arbeidslivet. Samtidig ser vi at digitaliseringen har skutt fart under pandemien, og at endringer av arbeidsoppgaver og jobber skjer raskere enn forutsatt. Begge deler stiller nye krav til kompetanse. HK i Norge er sterk motstander av høyregeringens løsninger om å øke egenbetaling for videreutdanning til dem som er i arbeidslivet.
Å gjøre det vanskeligere for arbeidstakere å omstille seg og innhente ny kompetanse, er ikke en løsning som hjelper vanlige folk. Det gjør kun omstilling mulig for de velstående i blant oss. En ny regjering må sørge for en rettferdig klimapolitikk der regningen ikke veltes over på arbeidsfolk, men at ansatte sikres nødvendig kompetanse og trygg omstilling til nye oppgaver og jobber. Ingen skal måtte stå igjen på perrongen.
Regjeringens håndtering av pandemien har vært for svak på tiltak for å ivareta arbeidsfolk. I 2013 og i 2017 gikk Høyre til valg på å styrke beredskapen i Norge, et valgløfte som de har brutt gjennom 8 år. Dette er godt dokumentert gjennom Koronakommisjonens rapport. En regjering som ikke har klart å styrke beredskapen for å ivareta oss arbeidstakere må erstattes. Deres politiske valg har økt forskjellene enda mer under krisen.
Høyreregjeringen har prioritert kapitalister og direktører framfor å sikre arbeidsfolk trygghet for arbeid og inntekt. De på toppen drar i fra og bevilger seg millionlønninger. Lavtlønte i kvinnerike yrker med mye deltid og lav formell kompetanse har fortsatt minstelønn, og er også blant dem som betaler den høyeste prisen for krisen. Gjentatte kutt i formueskatten og galopperende lederlønninger står i grell kontrast til situasjonen vi står i, med over 200 000 ledige og permitterte.
Samtidig ser vi eksempler på arbeidsgivere som vil gjøre hjemmekontor til normen, og spekulerer i å velte kostnadene over på de ansatte. Dette er ikke en utvikling vi ønsker. En ny regjering må derfor sørge for et tydelig regelverk som ivaretar de ansattes interesser, der det ikke er tvil om hvilke plikter og rettigheter som gjelder.
Det er fagbevegelsen og opposisjonen som har sørget for at tiltak også ivaretar arbeidsfolk under denne krisen. Permitteringslengden ble utvidet for å unngå masseoppsigelser. Dagpengene ble økt for bedre inntektssikring. Og permitterte og ledige fikk mulighet til kompetansepåfyll. Fremover vil det handle om å få permitterte og ledige tilbake i arbeid. Krisen er ikke over før alle som kan og vil det, får jobbe.
Det er behov for en opprydning i arbeidslivet. Arbeidslivet har blitt tøffere, stadig flere har usikre jobber og andelen deltid har økt. Ansatte i varehandelen har ikke samme vern mot natt – og helgearbeid som andre arbeidstakere. Samtidig ser vi at sykelønnsordningen utfordres og at presset på søndagsåpne butikker øker.
Vi trenger en regjering som ønsker å styrke arbeidsmiljøloven ytterligere. Etter åtte år med en borgerlig regjering er det nødvendig med et nytt lovverk som ivaretar oss enda bedre enn før. Normen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger. Det handler om å ha en trygg jobb å gå til, en arbeidstid å leve med og ei lønn å leve av. En ny regjering må derfor fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven, stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre behovet for en deltidsstilling og opprette en statlig heltidspott, som skal gå til ulike forsøk med heltid.
En ny regjering må også sørge for at vernet mot helg- og nattarbeid styrkes i arbeidsmiljøloven og omfatter alle arbeidstakere. Angrepene på sykelønnsordningen må stoppes. Søndagen som en annerledes dag der flest mulig kan ha fri sammen må forsvares.
Et seriøst og organisert arbeidsliv utfordres av useriøse og kriminelle aktører. Og økt omfang av innleie bidrar til mer løsarbeid og utrygge jobber. Samtidig har vi
en høyreregjering som anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet. Fradraget for fagforeningskontingenten har stått stille siden 2014, og organisasjonsgraden går ned. Dette bidrar til å svekke trepartssamarbeidet.
En ny regjering må sikre tryggheten i arbeidslivet og bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med kraftige tiltak. Kollektiv søksmålsrett må gjeninnføres og bruk av innleie må sterkt begrenses og forbys når samfunnsviktige hensyn tilsier det. Fradraget på fagforeningskontingenten må økes, og ytterligere tiltak for å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet iverksettes. For å styrke organisasjonsgraden ytterligere er det sentralt at en ny regjering sørger for at det organiserte arbeidslivet har en sentral rolle i læreplanmålene på VGS og i grunnskolen.
Ulike driftsformer og forretningsmodeller som franchise og kjøpesentre utfordrer bedriftsdemokratiet og reduserer ansattes mulighet til innflytelse over egen arbeidshverdag. Det må bli slutt på muligheten for å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret, og dermed sette ansattes medbestemmelsesrett til side. En ny regjering må derfor sørge for at arbeidsgiverbegrepet utvides og ansvaret plasseres der beslutninger fattes.
Én million arbeidstakere venter fortsatt på tjenestepensjon fra første krone. Høyrepartiene har igjen skjøvet dette foran seg, og arbeidstakerne taper pensjonsinntekt for hver dag som går. En ny regjering må sørge for at tjenestepensjon fra første krone innføres fra 1.1.2022 og bidra til en mer rettferdig og forutsigbar avtalefestet pensjon. De med de laveste pensjonene må få et løft og det må settes i gang et arbeid for å rette opp de mest usosiale virkningene av dagens pensjonssystem.
Tilgang på bolig er avgjørende for velferd og trivsel for alle. Mange steder bygges det for få boliger. Dette bidrar til sterk prisvekst og skaper sosiale forskjeller. Disse øker når mange gjør boliger til investeringsobjekter. Skal vi avverge boligkrise trenger vi en ny offensiv boligpolitikk. Takten i boligbyggingen må økes, en mer rettferdig boligbeskatning innføres og startlånordningen styrkes, slik at flere unge og førstegangskjøpere kan komme inn på boligmarkedet.
Norge trenger en ny politisk kurs. Vi trenger en regjering som vil sørge for et samfunn med små forskjeller, et rettferdig arbeidsliv med faste hele stillinger og en sterk velferdsstat der fellesskapet stiller opp for de som trenger det. En ny regjering som kan få oss trygt ut av krisen og som vil sørge for arbeid til alle som kan og vil jobbe.
Det landet trenger er en Arbeiderpartiledet rødgrønn regjering med et sterkt SV!