Forventninger ikke nok. At bedriften hadde pensjonsordning i over tjue år og nevnte den i flere skriftlige arbeidskontrakter holdt ikke i Høyesterett. I dommen som kom 10. desember heter det at de ansatte var for lite delaktige i ordningen og at forventninger ikke alene binder en bedrift. Dermed kunne Hakon-gruppen fjerne pensjonsordningen når det passet dem.
Pensjonssaken mellom de 38 HK-organiserte og Hakon-gruppen var oppe i både byretten i Trondheim i februar 2001 og Frostating lagmannsrett desember 2001. Striden sto om Hakon-gruppen hadde rett til å avvikle en ordning om fri tilleggspensjon som hadde eksistert siden 1978.
I 1999 ble nemlig Hakon Nord AS fusjonert med Hakon Detalj AS, to selskaper med samme eiere. Parallelt med fusjonen fjernet bedriften pensjonsavtalen for de ansatte i ett av selskapene. 9 av de 38 HK-medlemmene som gikk til sak kunne vise til at pensjonsordningen var omtalt i de skriftlige arbeidsavtalene deres. De øvrige ansatte hadde ikke ordningen nevnt i kontrakten.
Den 26. og 27. november behandlet altså Høyesterett Handel og Kontors anke. Slik Lagmannsretten gjorde det, slo de også fast at bedriften ikke var bundet av pensjonsforpliktelsene. Konklusjonen fra dem er at en bedrift selv bestemmer om de skal gi sine ansatte ekstra goder eller ikke, og at forventinger fra de ansatte om å motta slike goder ikke i seg selv binder bedriften.
-Et unntak
Advokat Rune Lium ved LOs juridiske kontor Region Midt-Norge førte saken for HK. Han presiserer at dommen ikke kan leses slik at skriftlige arbeidsavtaler ikke har noen betydning:
-Dette presiseres i dommen, fremholder han og viser til at Høyesteretts avgjørelse er en konkret avgjørelse i én sak. Her hadde man 38 personer hvor 9 av disse hadde pensjonen nevnt i kontrakten, mens flertallet ikke hadde pensjonen nevnt, sier Lium.
-Høyesterett vurderer det dermed slik at når omstendighetene for øvrig taler så mye mot, så faller pensjonsordningen for alle. Saken er dermed i forhold til arbeidsavtalens status å betrakte som et unntak, sier han.
Må være aktive
Lium mener imidlertid at dommen får betydning for hvordan tillitsvalgte skal forholde seg til bedriftsgoder i framtida: -Av og til har man ordninger man er fornøyd med, og tenker kanskje ikke over at disse ordningene kan bedriften velge å fjerne når de vil. En god pensjonsordning skaper kanskje over tid forventinger fra de ansatte. Men en forventning binder ikke arbeidsgiveren hvis det ikke er andre holdepunkter. Dette slår dommen tydelig fast, sier Lium.
Lium viser til at Høyesterett la vekt på at det i denne saken, utover de 9 skriftlige arbeidsavtalene, ikke var noen skriftlige dokumenter som viser til pensjonen som en rettighet. -Man bør i framtida gi skriftlig uttrykk for at man opplever personalordninger som bindende fra bedriften, sier han.
Hyperaktuelt
Lium mener Høyesterettsdommen er hyperaktuell når det gjelder LO-forbundenes oppfølging av arbeidet med bedriftsvise tjenestepensjoner. Dette arbeidet skal LO nå gjennomføre som et resultat av vårens lønnsoppgjør. Der ble det ble nedfelt i de sentrale avtalene at det skal gjennomføres lokale bedriftsvise drøftinger i spørsmålet om tjenestepensjon.
-Her er det viktig at de tillitsvalgte ikke bare krever pensjon og deretter får et styrevedtak i bedriften på at det finnes en ordning. Man må også ha en særavtale mellom klubben og bedriften i tillegg, sier Lium. Han mener dermed at kollektive avtaler blir viktigere: -Det skal ikke så mye til for å få det skrevet ned, men noe må det altså til, avslutter han.
