Ramma for tariffoppgjøret i 2023 er en lønnsvekst på 5,2 prosent i de ulike tariffområdene. Ramma er viktig i sentrale forhandlinger, men mindre viktig ute på arbeidsplassene.

HK Norge har nå gjennomført tariffoppgjør på NHO-området. De lokale forhandlingene gjenstår. Disse forhandlingene skal bygge på bedriftens egen økonomi. De fire kriteriene skal ligge til grunn for forhandlinger; bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikt og konkurranseevne.

Bedrifter med god lønnsomhet skal med andre ord dele overskuddet med sine ansatte. Det innebærer at lønnsveksten i NHO vil variere fra bedrift til bedrift. Oppgaven for tillitsvalgte er å forhandle fram lønnsvekst utover generelle tillegg og satsreguleringer som er avtalt sentralt.

I årets frontfag er det lagt til grunn en glidning på 1,7 prosent. Tarifftillegget bidrar med 2,1 prosent. Det er altså rom for betydelig lønnsvekst gjennom lokale tillegg i bedrifter med god lønnsomhet. Generelle tillegg økte med 7,50 kroner i timen fra 1. april i år, og i tillegg ble det gitt lavlønnstillegg på 3 kroner.

Forberedelse
Før dere starter de lokale forhandlingene, er det viktig at dere forbereder dere. Hva har skjedd med lønna deres de siste årene? Ligger lønna lavere hos dere enn i bedrifter det er naturlig å sammenlikne seg med? Er det noen grupper som bør tilgodeses spesielt?

Husk at lokale lønnsforhandlinger ikke fyller opp en ramme. Det er bedriftens finansielle stilling som er utgangspunktet. Når det er sagt, er det selvsagt vesentlig for bedriften og dere, å ta hensyn til hvordan det sentrale oppgjøret har påvirket kostnadene før lokale forhandlinger starter. Men utgangspunktet er hvor stor kostnadsøkning den enkelte bedrift kan leve med, hensyn tatt til hvordan bedriftens inntekter og verdiskaping har utviklet seg.

Som tillitsvalgt bør du be arbeidsgiver om å oppgi hvor mange av de du forhandler på vegne av, som allerede har fått regulert lønna som følge av endringer i sentrale tillegg, og hvilken lønnsøkning dette gir. Arbeidsgiver skal gi de tillitsvalgte opplysninger som gjør det mulig å føre reelle lokale forhandlinger.

Be om en oversikt over lønnsutviklingen de siste årene
Måten dere ber om opplysninger på, kan ha betydning for hva dere får opplyst. Arbeidsgivere kan oppleve det som urimelig å oppgi hva ikke-organiserte tjener, og det heller er ikke i tråd med personvernloven.

Det kan derfor være en bedre løsning å be om antall ansatte i bedriftens stillingsgrupper og deres lønnsnivå, på samme tidspunkt hvert år. Arbeidsgiver bør oppgi dette dersom det er mer enn fem ansatte i hver gruppe. Eksempler på stillingsgrupper er: kontoransatte, lageransatte, butikkansatte, personer med mer enn to års utdannelse, personer med mer enn fem års utdanning. Spør gjerne arbeidsgiver om hvilke større yrkesgrupper som rapporteres inn hver måned gjennom A-ordningen.

Gjennomgå opplysningene dere har fått fra arbeidsgiver:
– Ligger lønna lavere hos dere enn i bedrifter det er naturlig å sammenlikne seg med?
– Ligger lønna lavere enn gjennomsnittet for disse yrkesgruppene i offentlig statistikk?
– Er det noen grupper som år etter år får mindre lønn?
– Har det skjedd noe spesielt gjennom året, for eksempel at nyansatte i en viss stillingsgruppe har en vesentlig høyere lønn enn andre?

Under har vi samlet statistikk som kan være til hjelp i forberedelsene til de lokale forhandlingene.

Lønn og lønnsvekst i de store forhandlingsområdene
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) lager statistikk til bruk for partene i lønnsforhandlinger. Rapporter fra TBU ligger tilgjengelig på regjeringens nettsider. En rapport kommer foran lønnsoppgjørene og trykkes som en Norsk Offentlig Utredning (NOU). En rapport kommer etter oppgjørene og er utvidet med oppsummeringer av lønnsoppgjørene. TBUs tall er ryddige å benytte som utgangspunkt for en saklig diskusjon med arbeidsgiver om hva som er et rimelig lønnsnivå.

TBUs rapport 2023 – før inntektsoppgjørene
TBUs rapport 2022 – før inntektsoppgjørene
TBUs rapport 2021 – før inntektsoppgjørene
TBUs rapport 2020 – før inntektsoppgjørene

TBU anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten for industrien samlet til 3 prosent fra 2020 til 2021. Lønnsveksten varierte i de ulike forhandlingsområdene og det var bare i offentlig sektor at lønnsveksten var i tråd med rammen på 2,7 prosent.

Lønnsveksten er foreløpig beregnet til 4 ¾ prosent i Virkes bedrifter i varehandelen, og 3,7 prosent på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke. I NHO er lønnsveksten foreløpig beregnet til 2 ¾ prosent for industriarbeidere og 3 ¼ prosent for industrifunksjonærer.

Avsnitt 2 i TBU-rapporten går nærmere inn på lønnsveksten mellom ulike grupper, som kvinner og menn, ulike utdanningsgrupper og ulike yrkesgrupper.

Lønn og lønnsvekst blant funksjonærer i NHO
NHO har funksjonæravtaler med LO og YS, og ellers er det vanlig at funksjonærene i NHO forhandler individuelt. NHO utarbeider hvert år statistikk for alle funksjonærer i NHOs medlemsbedrifter. HKs funksjonærer er en del av NHOs funksjonærstatistikk. Disse er imidlertid ikke lenger tilgjengelige på nett, og vi kan dermed ikke lenger henvise til dette. Om dere ønsker disse opplysningene kan dere henvende dere til arbeidsgiver.

Våre funksjonærer jobber på kontor i mange forskjellige bransjer og i ulike stillinger. HK organiserer blant annet innkjøpere, markedsførings- og reklamekonsulenter, logistikere, speditører, selgere, økonomimedarbeidere og andre kontorfunksjoner.

HK får ekstra statistikk fra NHO til bruk i forhandlinger. Det gjelder gjennomsnittslønn for overenskomster vi har med NHO, samt statistikk for lønn etter kompetanse og grupper av stillinger i Standardoverenskomsten. Dette er heller ikke offentlig statistikk, men tillitsvalgte kan få dette ved å henvende seg til HK.

SSBs oversikt over lønn og lønnsvekst for yrker
Vi anbefaler også å ta en titt på SSBs lønnsstatistikk. Vi anbefaler at dere leter til dere finner de yrkene dere er på jakt etter.

Tabellen viser gjennomsnittlig månedslønn i alt, samlet i Norge og i privat sektor.

Hei, jeg heter Sidsel. Hva kan jeg hjelpe med?