-Jeg vil si det så sterkt at ved valget nå står mellom ytringsfrihet og skattelettelser, skriver HK-medlem Bjørn Mietinen, Konserntillitsvalgt i A-pressen ASA i dette innlegget foran valget.
Les også HK-medlem Vidar Lunds innlegg i LO-Aktuelt.
———————–
Høyre, pressestøtte og ytringsfriheten
Årets Stortingsvalg ser ut til å bli å bli et valg hvor en reduksjon av skatter og avgifter er det som engasjerer velgerne. Høyre har i sin vane tro lovet store lettelser både på skatter og avgifter til alle i kongeriket Norge hvis de kommer til makta. Hvordan har så Høyre tenkt å dekke inn lettelsene. Jo det skal gjøres ved å kutte på forskjellige områder hvor pressestøtten, eller nærmere bestemt produksjonsstøtten, til avisene er utpekt som et av ofrene.
Hva er pressestøtten? Pressestøtten består blant annet av momsfritak og produksjonsstøtte til avisene og den ble innført i 1969. Den er ment som et kulturpolitisk virkemiddel som skal sørge for mangfold i den norske avisverdenen. Det ble i 2000 gitt 160 millioner kroner i produksjonsstøtte til over 130 aviser. Dette er 130 aviser som har et totalopplag på over 600 000 eksemplarer. Disse 130 avisene er i hovedsak små lokalaviser i distriktene som er avhengig av hver en krone de kan få inn. Denne støtten er det Høyre vil kutte hvis de kommer til makta.
Mange stiller seg så spørsmålet om det er så "farlig" at det kuttes i produksjonsstøtten til avisene.
Høyres svar er et klart nei, det gjør ingen ting. Fra sentralt hold i Høyre argumenteres det med at avisbedrifter som alle andre bedrifter må forholde seg til markedet. Klarer ikke en avis å drive uten offentlig støtte så har den ikke livets rett. Høyres mediepolitiske talsmann, Trond Helleland, er stadig ute i media og argumenterer om hvorfor partiet har så mye imot produksjonsstøtten, og hvor prinsipielt forkastelig der er å gi selektiv offentlig støtte til enkeltaviser i en tid hvor konkurransen til avisene ikke har vært større. Han viser til mangfoldet man har med internett, lokal-tv og radio.
Helleland argumenterer også med at Høyre som det prinsippfaste partiet det er, mener at produksjonsstøtten står i motsetning til idealet om ytringsfrihet. "Skal vi ha en uavhengig presse betinger dette også at den ikke mottar spesielle subsidier fra det offentlige," sier han i Dagens Næringsliv 13. august i år.
Dette er et tøvete argument i denne debatten. Høyre kan vel ikke prinsipielt mene at aviser som mottar offentlig støtte ikke vil utøve en kritisk og uavhengig redaksjonell linje overfor myndighetene. Mener man da i Høyre at NRK, som er en statseid bedrift, ikke klarer å oppfylle idealene om ytringsfrihet og er uavhengig av det offentlige når de "lever av" lisensen. Hva med aviser og deres eiere, gjelder det samme her? Ta for eksempel i mitt konsern, A-pressen. A-pressen som har tre store eiere og en av disse er Telenor. Mener man i Høyre at A-presse avisene vil skrive mer positivt og være mindre kritisk til Telenor enn andre teleselskap fordi Telenor har en stor eierandel i A-pressen?
Dette har jeg ingen tro på. Hvis dette er stoda i den norske medieverden, da står det ikke bra til. Men jeg vil jeg påstå at Høyre undervurderer de som arbeider i norsk presse når de argumenterer på denne måten. Et konsekvens av dette blir spørsmålet om hvem som da kan eie aviser og mediebedrifter hvis det er slik verden er.
Hvorfor trenger vi en produksjonsstøtte til aviser i Norge i dag?
Støtten er som tidligere nevnt et kulturpolitisk virkemiddel for å opprettholde mangfoldet i avisverden og et bortfall av støtten vil få dramatiske konsekvenser for en mengde lokalaviser.
Mange av de avisene som i dag mottar produksjonsstøtte lever på et være eller ikke være i forhold til størrelsen på støtten de får. Dette er små og mellomstore lokalaviser som er et forum hvor alle i lokal samfunnet kan komme til orde. Skal disse avisene overleve så er de avhengig av en offentligstøtte fordi markedet på annonser og reklame ikke stort nok til å drive økonomisk forsvarlig. Hvis man skal satse alt på at markedet skal ta vare på meningsmangfoldet og ytringsfriheten, vil det bli meget tynt i utvalget av lokalaviser.
Fordelen ved å ha lokalaviser i forhold til internett, lokal-tv og radio ser man i disse dager. Avisene er smekkfulle av saker i forbindelse med valget og på debattsidene kommer alle til orde. Dette skaper et engasjement med lokal forankring, noe som bygger opp om ytringsfriheten og demokratiet. Forsvinner dette mediet, vil man få en sentralisering av informasjon som ikke tjener distriktene.
Som informasjonssjef Bjørn Wisted i Mediebedriftenes Landsforening sier til Firda 2. august d.å. "88% av alle nyhetene i radio og fjernsyn stammer fra avisene. Det tyder at disse to mediene bare står for 12% av det de presenterer. Avisene er enormt viktig for blant annet samfunnsdebatten i lokalsamfunnet. Jeg tror ikke TV2 er så fryktelig interessert i kommunestyremøtene i Gloppen for eksempel. Folk trenger lokalavisene for å følge med."
At aviser mottar støtte er ikke noe mer mystisk eller merkelig enn at fellesskapet bruker penger på en del oppgaver. Dette er noe vi i vårt samfunn har sett på som viktig for å kunne opprettholde mangfoldet.
De politiske partiene mottar også statsstøtte uten at man fra Høyres side mener at dette er galt. Det kunne kanskje være en tanke at denne støtten også ble kuttet. Det er nok noen mennesker i Norge som mener at disse pengene kunne ha gått til noe mye mer nyttig enn til politikere og partier.
Det som undrer meg er at Høyre i to prinsipprogrammer vedtar en svekkelse av ytringsfriheten i Norge. Partiet burde lytte mer til den gamle Høyre-ideologen og leder for Ytringsfrihetskommisjonen, Francis Sejersted. Han advarer helt klart mot kutt i pressestøtten fordi dette vil gi mindre variasjon og mangfold i det som offentlig kommer til uttrykk.
Ytringsfrihetskommisjonen har understreket at ytringsfrihet ikke bare er et spørsmål om retten til å uttale eller ytre seg, men også retten til å få vite, bli informert og ikke minst retten til å bli opplyst. Her har avisene en sentral rolle.
Høyre vil gi skattelettelser til de enkelte i Norge ved å snevre inn muligheten for at alle skal kunne komme til ordet i samfunnsdebatten. Jeg vil si det så sterkt at valget nå står mellom ytringsfrihet og skattelettelser.
Jeg ønsker meg en variasjon og et mangfold i samfunnsdebatten og det kan man få ved opprettholde produksjonsstøtten til avisene. Derfor tar jeg avstand fra Høyre og den politikken de vil føre – den vil begrense mangfoldet i den norske avisverdenen.
Bjørn Mietinen
Konserntillitsvalgt
A-pressen ASA
