På område etter område viser Bondevik II-regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett at de ønsker ren høyrepolitikk. Konsekvensen er at de som fra før har minst, rammes. I stedet for å støtte de svakeste, er budsjettet gjennomsyret av en politikk hvor man tar fra de svakeste og gir tilbake i fattigdomstiltak.
Dagpengeordningen må bevares
Bondevik II-regjeringen foreslår både at maksimal stønadsperiode reduseres fra 3 til 2 år, at antall ventedager for å få dagpenger øker fra 3 til 5 dager, at minsteinntekt for å kvalifisere til dagpenger øker fra 1,25G til 1,5G, at ferietillegget i dagpengeordningen avvikles og at kravet til arbeidstidsreduksjon for i det hele tatt å få dagpenger økes fra 40% til 50%.
Handel og Kontor i Norge konstaterer at Bondevik II-regjeringen med dette viser sitt sanne ansikt. Forslaget bidrar til et deltidssamfunn, hvor stadig flere tvinges til å løpe fra jobb til jobb i fleksibilitetens navn. HK mener at forslaget til innstramninger i dagpengeordningen må sees i sammenheng med både forslaget om å oppheve åpningstidsloven og de nye reglene om overtid som ligger inne til behandling i Stortinget. Folk skal presses til å jobbe mer. HK krever at dagpengeordningen står urørt, og mener det er forkastelig at de arbeidsledige skal betale for regjeringens ønske om et stramt budsjett. Tilktaksplassene og Aetat må styrkes
Regjeringen foreslår at det samlete nivået på arbeidsmarkedstiltak øker med om lag 600 tiltaksplasser sammenlignet med 2002. Aetat styrkes med knappe 220 årsverk.Handel og Kontor mener dette er svakt av en regjering som påstår at de skal ta vare på de dårligst stilte. HK krever at antall tiltaksplasser øker, og at Aetat styrkes for å møte den økte ledigheten. Forskjellsbehandling i organisasjonslivet
Regjeringa foreslår et todelt fradragssystem hvor gaver til visse frivillige organisasjoner blir fradragsberettiget med inntil kroner 6000,- samtidig som fradraget for fagforeningskontingent økes til kroner 1100,-Handel og Kontor konstaterer også at bedriftenes kontingent til arbeidsgiversammenslutninger er fradragsberettiget med 60%, mens en gjennomsnittlig industriarbeider bare får vel 20% fradragsberettiget. HK krever likebehandling mellom frivillige ideelle organisasjoner og fagforeninger hva angår fradragsrett på selvangivelsen. Skeivere fordeling og økte sosiale skiller
Regjeringen foreslår skattelette til mange, men mest til de som har mye fra før. Forslaget om skattelette for privat helseforsikring er et bidrag til et todelt samfunn hvor skillet går mellom de i jobb og de uten jobb. Handel og Kontor i Norge frykter at sistnevnte skyver arbeidsledige og trygdede bakover i helsekøen. Fjerning av refusjonsordningen for medisiner på blå resept for eldre og uføre, avvikling av gravferdsstøtten og reduksjon i bilstønad for funksjonshemmede er alle tilsvarende eksempler på en dreining av fordelingspolitikken i retning privat trygghet.Forslaget om å redusere uføres fribeløp fra 1G til kroner 5 400,- og dermed mulighet til meningsfullt arbeide er et slag i ansiktet til de uføre som kun har mulighet til å jobbe litt. De må sikres mulighet til dette uten å straffes.Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom på 335 millioner kroner blir i denne sammenhengen en politisk unnamanøver: Man tar fra de dårligst stilte og de som kommer uheldig ut i en livssituasjon gjennom å kutte i universelle ordninger for alle. Så dreier man i stedet tiltakene inn mot behovsprøvde ordninger, og gir på den måten rene fattigdomstiltak tilbake til de samme. En tiltaksplan mot fattigdom er i seg selv positivt, men regjeringen overser totalt at de gjennom den generelle politikken faktisk bidrar til å skape mer fattigdom. Ingen tiltak mot grensehandelen
I en situasjon hvor arbeidsledigheten stiger, er det skremmende at regjeringen ikke har fremmet noe som helst tiltak mot den stadig økende grensehandelen. Handelslekkasjen truer i dag arbeidsplasser langs hele grensa, den rammer også andre typer tjenesteyting enn ren varehandel og smuglingens konsekvenser har vi i de siste ukene sett dramatiske konsekvenser av. Ikke en gang å tilpasse vår avgiftspolitikk til utviklingen i våre naboland for å bevare balansen i grensehandelen, har regjeringen lagt opp til. Handel og Kontor krever nå sterkere tiltak fra regjeringen for å motvirke grensehandelen.
Rentenivået
Handel og Kontor i Norge konstaterer i likhet med regjeringen at vi har et særnorsk høyt rentenivå, og vi innser også at den økonomiske politikken må bidra til en lavere rente. Fremskrittspartiets lettvinte overbudspolitikk er ikke løsningen på dette. Men den vei regjeringen nå har valgt til en lavere rente – gjennom å ramme de svakeste – kan heller aldri godtas.Handel og Kontor i Norge slutter seg med dette til den varslede politiske streiken 17. oktober, og oppfordrer til en bred mobilisering blant alle fagorganiserte. Oslo, 9. oktober 2002
Handel og Kontor i Norge
Forbundsstyret