Landsorganisasjonen i Norge,
Samfunnspolitisk avdeling,
Youngsgate 11,
0181 OSLO.
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
04/00531-004 003681/04 045/04/jos 13. mai 2004
665.3
Saksbeh.: SR
NOU 2004:1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING
Det vises til LOs rundskriv B 04 / 45 vedrørende høring av Pensjonskommisjonens innstilling NOU 2004:1 Modernisert folketrygd.
Handel og Kontors landsmøte i 2000 uttalte at en trygg pensjonstilværelse for alle bare kan sikres ved å beholde Folketrygden som grunnpilar i trygdesystemet. Landsmøtet slo fast at folketrygdens ytelser må reguleres opp til det nivå som gjaldt ved folketrygdlovens innføring, og at grunnbeløpet skal følge den alminnelige lønnsutvikling.
Folketrygdens krav om opptjeningstid på 40 år bidrar til at store grupper arbeidstakere ikke får full opptjening, bl.a. kvinner som er ute av arbeidslivet i perioder og de som velger å ta langvarig utdanning. Landsmøtet vedtok derfor at kravet til opptjeningstid i folketrygden må senkes til 30 år. I dette vedtaket ligger det en forutsetning om at det skal betales inn like mye til Folketrygden over 30 år som det i dagens system gjøres over 40 år enten ved en økning i trygdepremien eller ved en økning i arbeidsgiveravgiften, eller ved en kombinasjon.
Når det gjaldt AFP, slo landsmøtet fast at ordningen må videreføres og trygges uten svekkelse av gjeldende regler og ytelser. Landsmøtet slo dessuten fast at det må arbeides for at deltidsansatte pensjonsmessig kommer bedre ut enn i dag.
Med sine forslag går Pensjonskommisjonen i stikk motsatt retning av hva forbundets landsmøte 2000 vedtok.
Pensjonskommisjonens hovedkonklusjoner og forslag vil medføre mange og store endringer i vårt pensjonssystem. Etter Handel og Kontor i Norges vurdering vil konsekvensene av disse endringene bli at vi vil få en usosial pensjonsordning. "Modernisert folketrygd" vil skape større forskjeller blant pensjonister. Kommisjonens forslag vil medvirke til å bygge ned offentlig sektor og innebære at det offentlige bare skal ta ansvar for et eksistensminimum. Forslaget vil bryte ned viktige deler av vår velferdsmodell. Foruten å være et usosialt forslag, er det også kvinnefiendtlig. For folk flest vil pensjonene bli alt for lave. Pensjonskommisjonens "modernisert folketrygd" er i praksis en brutalisering av folketrygden.
Handel og Kontor i Norge er av den oppfatning at Pensjonskommisjonen må ha sett det som en av sine hovedoppgaver å fremme forslag som kan dempe utgiftsveksten i Folketrygden.
Ved dagens system er pensjonsprosenten for en gjennomsnittslønn på 300 000 kroner på 54. Basert på Pensjonskommisjonens forutsetninger og beregninger vil pensjonsprosenten falle til ca. 40 i år 2050. Redusert pensjonsprosent innsparinger for Folketrygden vil skje som følge av nedjustering av pensjonen i takt med økt levealder, dvs. gjennom innføring av et delingstall en såkalt automatisk stabiliseringsfaktor, samt innføring av et nytt system med automatisk underregulering av G for løpende pensjoner.
Handel og Kontor i Norge viser til landsmøtets vedtak og tar avstand fra forslag og systemer som vil redusere pensjonsytelsene.
Som et ytterligere element ønsker Pensjonskommisjonen å straffe de som må gå av med tidligpensjon. I forhold til dagens AFP-ordning vil de som går av ved 62 år komme til å tape 40 50 000 kroner pr. år livet ut! Kommisjonen retter så vel urimelige som usosiale angrep mot AFP-ordningen en ordning som i dag er begrenset til å omfatte om lag 33 000 personer.
For Handel og Kontors medlemmer vil en veldig stor andel ikke kunne benytte seg av kommisjonens forslag til tidligpensjon pga at inntekten har vært / vil være for lav. Etter Pensjonskommisjonens forslag må en arbeidstaker tjene nærmere 280 000 i jevn inntekt i 40 år for i det hele tatt kunne få lov til å ta ut pensjon fra 62 år.
Handel og Kontor i Norge viser til landsmøtets vedtak og går sterkt i mot kommisjonens forslag om at AFP-ordningen avvikles og erstattes av en usosial og urettferdig ordning. Forbundet vil dessuten minne om at Avtalefestet pensjon ble opprettet, utviklet og videreført som del av tariffoppgjørene fra 1988. AFP-ordningen er også en del av de inntektspolitiske løsninger på 1990-tallet, hvor de statlige bidrag har vært et alternativ til økt lønn.
Det hevdes, både av politikere og andre, at den reelle pensjonsalder stadig synker at folk i Norge blir stadig yngre når de pensjonerer seg. Tallet 59 år er ofte nevnt. Tallet er imidlertid misvisende ettersom det i dette tallet er tatt med de som blir uføretrygdet i ung alder. I følge Rikstrygdeverket er avgangsalderen i Norge over snittet i EU. En yrkesaktiv 50-åring står på til han eller hun er 63,4 år. I følge SSB ligger Norge på toppnivå mht yrkesdeltakelse blant menn i aldersgruppen 50-64 år, sammenlignet med gjennomsnittet for EU/EFTA-landene.
Istedenfor å utarbeide forslag til et usosialt pensjonssystem og rette urimelige angrep på AFP-ordningen, burde kommisjonen heller drøftet ulike forhold for å motvirke aktuelle tendenser i arbeidslivet og myndighetenes politikk som virker mot ønsket om at flere skal stå lenge i yrkeslivet. Økt press for overtidsarbeid, konkurranseutsetting og privatisering virker utstøtende.
Handel og Kontor i Norge mener det må rettes krav til regjering og Storting om å legge om politikken og aktivt medvirke til et bedre og et mer inkluderende arbeidsliv, og på den måten øke sysselsettingen for flere av de 300 000 på uføretrygd, de om lag 200 000 på sykelønn, de 100 000 arbeidsledig, de nær 100 000 på attføring og andre tiltak, og de om lag 600 000 som jobber deltid.
I følge SSBs arbeidskraftundersøkelse har antall undersysselsatte, dvs. deltidssysselsatte som søker mer arbeid, vært økende de siste årene. Pr. 1. kvartal 2004 var antallet undersysselsatte 97 000. Økningen det siste året har vært spesielt stor for menn.
Pensjonskommisjonen foreslår å innføre livsløpsopptjening, dvs. at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Forslaget innebærer at dagens besteårsregel (20 beste år) og 40-årsregel fjernes.
Kommisjonen synes ikke å ha tatt opp i seg alle nyansene i dagens og fremtidens arbeidsliv.
I tillegg til at mange tar lang utdannelse før de går ut i yrkeslivet, er det flere og flere arbeidstakere som har tatt og som vil komme til å ta etter- og videreutdanning i løpet av yrkeskarieren sin. Disse vil derfor ikke klare å oppnå 40 til 43 års opptjeningstid. Her ligger også en av hovedårsakene til at HKs landsmøte i 2000 vedtok som faglig-politisk mål at opptjeningstiden i Folketrygden senkes til 30 år.
For Handel og Kontor som et kvinneforbund er besteårsregelen et viktig element i et pensjonssystem, i tillegg til at muligheten for en rettferdig og anstendig tidligpensjonsordning er til stede. (Blant medlemmene ansatt i tariffbundne bedrifter er om lag ¾ – deler kvinner.)
Handel og Kontor i Norge stiller seg positiv til de tanker og drøftinger Pensjonskommisjonen gjør mht omsorgspoeng, dvs. at ulønnet omsorgsfravær for egne barn (inntil 6 år til barnet begynner på skolen) og for pleietrengende skal gi omsorgspoeng/pensjonspoeng tilsvarende et tap av inntekt opp til 6 G, og med en nedre grense på 4,5 G.
Handel og Kontor i Norge støtter Pensjonskommisjonens forslag om at Petroleumsfondet omgjøres til et nytt Statens Pensjonsfond. Dette er et forslag fagbevegelsen lenge har gått inn for, og er et forslag som kan gjennomføres uavhengig av endringer i folketrygdsystemet for øvrig.
Pensjonskommisjonen vil øke utbredelsen av tjenestepensjoner og individuelle pensjonsordninger. Private markedsbaserte pensjonssystemer har en helt annen profil enn Folketrygden og gir ulike utslag for kvinner og menn. Kvinner lever lenger enn menn, noe som enten slår ut ved ulik premie eller ved ulik pensjon. Folketrygden derimot behandler kvinner og menn likt i den forstand at både premie og utbetalt pensjon er den samme.
Folketrygden har en sterkt utjevnende profil. De med lav lønn får en forholdsvis høyere pensjonsdekning enn de høytlønte. Pensjonskommisjonens forslag legger opp til et system som vil endre denne profilen og som vil skape større ulikheter blant pensjonistene.
Fremfor å analysere Folketrygdens betydning i vårt forholdsvis vellykkede økonomiske velferdssystem, fokuserer Pensjonskommisjonen ensidig på brutto pensjonsutgifter og tar det for gitt at Folketrygdens pensjonssystem er "for dyrt". Også etter innstillingens opplegg vil utgiftene vokse kraftig, men noe mindre enn hva de vil gjøre med videreføring av dagens regelverk. Forskjellen er anslått til ca. 20 % i år 2050. Ut fra dagens tallverdier tilsvarer denne innsparingen ca. 15 000 kroner pr. arbeidstaker, dersom en som et alternativ til nedskjæringene skulle øke trygdepremien/arbeidsgiveravgiften.
Pensjonskommisjonens usosiale og kvinnefiendtlige forslag vil etter gradvise overgangsordninger slå fullt ut først fra rundt år 2050 2060. Hvem har sagt at det norske samfunnet ikke vil være i stand til å finansiere sine løpende pensjonsforpliktelser? Hvem har sagt at arbeidstakerne ikke vil være villige til eventuelt å betale noe mer i trygdepremie i fremtiden for å medvirke til finansiering av offentlige pensjonsordninger? Det er ikke grunnlag for allerede nå å avskrive at folk vil betale en høyere premie for en pensjonsytelse som samlet sett blir større som følge av økt livslengde.
Det finnes flere mulige inndekninger av de forventede økte pensjonskostnadene med Folketrygden. Som vi tidligere har nevnt kan sysselsettingen økes ved å skape et bedre og et mer inkluderende arbeidsliv. Det kan også skje ved at arbeidstakerne i snitt betaler ca. 15 000 kroner mer i skatt/trygdepremie (om lag 5 % økt skatt), eller ved at arbeidsgiveravgiften økes med 7 % (den er 14 % i Norge, i Sverige er den 33 %), eller ved en kombinasjon.
En annen inndekningsmåte er å droppe den foreslåtte skatteletten på 12 milliarden som det legges opp til i regjeringens skattereform. Så langt i sin regjeringsperiode har Bondevik II-regjeringen gitt hele 19 milliarder i skattelette. I følge Sem-erklæringen var målet en skattelette på 31 milliarder.
Det er usikre økonomiske fremskrivninger og befolkningsutvikling Pensjonskommisjonen legger til grunn i sine langsiktige beregninger. Likeså vurderingen av hvordan man i en fjern fremtid vil prioritere pensjon i forhold til andre velferdsgoder. I tillegg har kommisjonen tydeligvis ikke tatt hensyn til viktige faktorer som for eksempel at det vil bli økt uføretrygding som følge av at AFP bortfaller og at det vil bli økt skattetap ved at private pensjonsordninger vokser i omfang.
Pensjonskommisjonens forslag vil gi store konsekvenser for landets befolkning. Ikke minst for dagens unge. Et kollektivt offentlig pensjonssystem og en eventuell pensjonsreform må ha bred støtte i befolkningen.
I sin videre behandling forstår vi det slik at regjeringen tar sikte på å legge frem en melding for Stortinget høsten 2004, og at Stortinget skal vedta hovedprinsippene for en pensjonsreform i sesjonen 2004/2005, altså før valget.
Handel og Kontor i Norge krever at behandlingen av Pensjonskommisjonens innstilling utsettes til etter Stortingsvalget 2005, slik at folk i sin alminnelighet gis mulighet til å sette seg inn i forslagene fra kommisjonen og gis anledning til å påvirke den videre behandling gjennom sin deltakelse i valget, for dermed å få en bredest mulig folkelig og politisk forankring.
Med vennlig hilsen
HANDEL OG KONTOR I NORGE
Margit Glomm /s/
Avdelingssjef
____________________
Jon-Olav Samuelsen
Direkte innvalg: 73 87 94 70