HKs representantskap har vedtatt at Handel og Kontor går inn for at tariffoppgjøret 2016 blir et samordnet oppgjør.
Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur, men den reduserte kronekursen øker konkurranseevnen til utekonkurrerende industri. Inntektssvikt i Europa gjør det likevel vanskelig å selge varer og tjenester til utlandet.
Lønnsevnen til industribedriftene er det viktigste premisset for den samlede lønnsveksten i Norge og svak utvikling i industriproduksjonen vil komme til å prege vårens lønnsoppgjør.
Arbeidsledigheten har økt. Fra å ha ligget nokså stabilt rundt 3,5 prosent i to år, økte ledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) gjennom 2014 og videre gjennom 2015. Det er ingen tegn til at økningen er i ferd med å bremse.
Etter moderat vekst gjennom fjoråret og første halvår i 2015, var konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner nær uendret i 3. kvartal. Dette er en viktig etterspørselsdriver, med betydning for norsk økonomi generelt og varehandelen spesielt.
Etter regjeringsskiftet og endringen i arbeidsmiljøloven har eksisterende arbeidstidsordninger kommet under press, spesielt knyttet til lokale avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Mens loven tidligere åpnet for å avtale en daglig arbeidstid på 10 timer med den tillitsvalgte, er grensen utvidet til 12,5 timer. Dette medfører et press på lokale tillitsvalgte for å inngå slike avtaler. Slike ugunstige arbeidstidsordninger har negative sosiale og miljømessige konsekvenser og kan begrense retten til overtidsbetaling for deltidsansatte.
Siden ingen lokal avtale eller godkjenning fra arbeidstilsynet kan bryte med tariffavtalens bestemmelser vil tariffbestemmelser hindre arbeidsgiverne i å utnytte lovens rammer fullt ut. Innen for eksempel luftfarten vil ikke ugunstige arbeidstidsordninger kunne benyttes som en "konkurransefordel" ved anbud.
Det er nå generell adgang til å ansette folk på midlertidige kontrakter, men det er fortsatt begrensninger på omfanget. Erfaringer fra andre land er at adgang til midlertidige stillinger ikke har økt sysselsettingen vesentlig. Handel og Kontors medlemmer jobber i bransjer med et allerede stort innslag av midlertidige stillinger. Faste og hele stillinger gir økonomisk trygghet til arbeidstakerne, og det er en prioritet for forbundet å hindre at midlertidige kontrakter erstatter faste og hele stillinger.
Det er flere utviklingstrekk som tyder på at det kollektive arbeidslivet er under press. Arbeidsinnvandringen er en utfordring for organisasjonsevne og -nivå. Norge har fått innvandrere i arbeid gjennom lavere lønnsvekst og svakere produktivitetsvekst. I stedet for å investere i nødvendig teknologi har bedriftene opprettholdt produksjonen ved å ansette billig arbeidskraft. Svakere produktivitetsvekst demper igjen mulighetene for framtidig lønnsvekst.
Med utsikter til enda flere innvandrere og asylsøkere som skal inn på arbeidsmarkedet, blir det viktig å ha en sysselsettingsstrategi for å opprettholde og utvikle norsk arbeidslivstandard. Mange flere arbeidsplasser må skapes, og det er viktig at norsk lønnsnivå og arbeidstidsordninger opprettholdes, slik at nye arbeidstakere ikke fortrenger de som allerede er i jobb. Kampen mot sosial dumping og lavlønnskonkurranse må opprettholdes og styrkes. Bedrifter med gode lønns- og arbeidsvilkår må vinne kontrakter framfor bedrifter som spekulerer i billig tilgang på arbeidskraft.
Prioriteringer
Handel og Kontor har hatt fokus på pensjon i 2015 gjennom utredninger i Virke og SAMFO. Tjenestepensjonsordningene i varehandelen ligger stort sett på lovens minimumsnivå. Det betyr at våre medlemmer kun får opptjening fra 1G, og at opptjeningen er 2 prosent av lønn over dette. Uregelmessige tillegg holdes utenfor. Altså vil ikke sen kveldsjobbing gi seg utslag i opptjening på samme måte som høyere lønn ville gjort. Opptjeningen er lav, og fratrekket på 1G utgjør en betydelig andel av lønna i lavlønnsgrupper.
Det er også en rekke andre svakheter med lovens minimumsordninger. Det gis ikke opptjening til personer som er ansatt mindre enn ett år, til personer under 20 år eller til personer som har arbeidstid under 20 prosent av full stilling. Pensjonsoppsparingen er avhengig av aksjemarkedet og det er heller ingen krav til livsvarig utbetaling.
Pensjon er utsatt lønn. Til tross for dette har arbeidsgiverne full styringsrett over tjenestepensjonene. Dette er en uholdbar situasjon. Pensjon er det viktigste området i årets tariffoppgjør. Tilbakemeldinger fra bransjerådene viser at tariffesting av tjenestepensjon er det klart viktigste kravet foran årets tariffoppgjør. Det må videre etableres brede ordninger og hullene i ordningene må rettes opp. Dette betyr at minimumsinnskudd må heves, pensjon tjenes opp fra første krone og første time uavhengig av alder og lengde på ansettelsesforholdet. Videre må pensjonsordningene være kjønnsnøytrale og med livsvarigutbetaling. Det må også etableres garantier mot børsfall slik at pensjon ikke går tapt.
Vi kan ikke finne oss i at vi skal gi fra oss vår del av verdiskapingen. Det er viktig at kjøpekraften opprettholdes for arbeidstakere, og årets lønnsoppgjør bør ha en lavlønnsprofil. Dette er en forutsetning for å holde etterspørselen oppe og hindre ytterligere økning i ledigheten.
Vi vil forsvare forhandlingsbestemmelser som gir arbeidstakerne demokratisk mulighet til å prioritere en familievennlig og helsemessig fornuftig balanse mellom arbeid og fritid, og forsvar av normalarbeidsdagen. Ensidig arbeidsgiverregulering av arbeidstid kan fort bli et samfunnsproblem fordi det begrenser friheten og muligheten til å delta i frivillig arbeid som for eksempel i redningstjenesten, idretten og ulike trossamfunn. Omstillingsevnen i bedriftene er også større når arbeidstakerne har et ord med i laget i viktige beslutninger.
Arbeidslivets krav til kompetanse øker som følge av globalisering og teknologisk utvikling. Det ser vi blant annet innen varehandelen, der netthandel tvinger frem behov for annen kompetanse enn hva som tradisjonelt har vært forbundet med varehandel. For å møte dette må partene i arbeidslivet se nærmere på rammevilkårene for kontinuerlig utvikling av rett kompetanse til rett tid. Partene har et felles ansvar som også i fremtiden må avspeiles i overenskomstene.
Arbeidsgiver bør betale full lønn under sykdom, svangerskapspenger og foreldrepermisjoner. Dette gir full opptjening av feriepenger og sikrer økonomisk og velferdsmessig stabilitet i forbindelse med sykdom og omsorg for små barn. På denne måten kompenseres det for at folketrygdens ordninger gir redusert lønn og feriepengegrunnlag ved sykdom eller familieforøkelse.
Oppgjørsform
Den økonomiske situasjonen skildret foran fordrer at fagbevegelsen legger opp til en oppgjørsform som kan bidra til å skape økonomisk vekst og en forutsigbar kostnadsutvikling som får hjulene i gang igjen på utsatte områder. På bakgrunn av de utfordringene vi står overfor, går Handel og Kontor inn for et samordnet oppgjør.