Vi kan ikke akseptere at arbeidstakere med viktig kompetanse, lang ansiennitet og god arbeidskapasitet støtes ut av arbeidslivet fordi de ikke "passer inn" i morgendagens arbeidsliv.
Kronikk av 1. nestleder Bjørn Mietinen (sto på trykk i Dagens Næringsliv lørdag 9. desember)
Arbeidsrettsadvokat Nicolay Skarning i Kvale advokatfirma sier til DN at det er "lettere enn man tror å kvitte seg med ansatte som har "feil" kompetanse". Riktignok sier han at arbeidsgiver må ha saklig grunn, men tar samtidig til orde for at en bransje i endring i seg selv kan gi saklig grunnlag for nedbemanninger.
Dette er mildt sagt en problematisk uttalelse. En bruk og kast mentalitet bare de som er seg selv nok, og ikke tar samfunnsansvar vinner på. En slik tanke vil stride i mot den norske modellens eksistensgrunnlag og et inkluderende arbeidsliv.
Blir dette en rådende tanke i arbeidslivet, vil det ha vidtgående konsekvenser. Nær sagt alle bransjer er i kontinuerlig endring og utvikling som skjer i stadig raskere tempo. Da er det nødvendig å møte utviklingen med målrettede tiltak. Svaret er ikke å gjennomføre nedbemanninger over hele linja, men heller sørge for kompetanseheving og gode omstillinger.
På grossistlageret til Coop Norge, C-log på Gardermoen, har mange operasjoner blitt hel- eller delautomatisert. Det har vært flere runder med omstillinger, og de fleste av de ansatte har fått beholde jobbene sine. Arbeidsgiver har sett verdien av å beholde ansatte som kjenner bedriften, produktene og hvordan det er å jobbe på lager. Dette har gitt gode resultater på produktivitet og økonomi.
Men det er grunn til å rope varsku. Noen hevder at utviklingen går så fort at det vil skje mer de neste fire årene enn det de siste 40. Vi må unngå at ansatte i sine nåværende yrkesroller står igjen på perrongen når toget går. Arbeidsgivere har et ansvar. De skulle tatt grep tidligere. Nå må de snu seg raskt rundt, kartlegge kompetanse og satse på sine ansatte. Det er en del av svaret.
En annen del av svaret er at arbeidslivets parter og myndighetene må ta ansvar for et seriøst, organisert og anstendig arbeidsliv. Vi må utnytte den norske modellen som et konkurransefortrinn for å sikre et kompetanseløft i alle bransjer.
Samtidig må vi få på plass et godt topartssamarbeid lokalt som bidrar til å videreutvikle ansatte og bedrift, og som bygger nødvendig kompetanse ute på arbeidsplassene.
I motsatt fall vil langt flere enn i dag stå utenfor morgendagens arbeidsliv. Det er et regnestykke som hverken går i pluss for arbeidstaker, for næringsliv eller for AS Norge. Og det er noe vi simpelthen ikke har råd til.