Ramma for lønnsoppgjøret 2022 i frontfaget gir en lønnsvekst på 3,7 prosent.
HK og Virke ble etter mekling enige om et forhandlingsresultat du kan lese mer om her. Fortsatt gjenstår mekling på Energistasjonsoverenskomsten. Nå er det tid for lokale lønnsforhandlinger. Det er satt av 1,6 prosent lønnsvekst til lokale forhandlinger i det sentrale oppgjøret. Til sammenlikning bidrar sentrale tillegg med om lag 1,1 prosent. Det betyr at det er et betydelig rom for lokale tillegg i varehandelen. I lokale forhandlinger skal de fire kriteriene ligge til grunn: bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikt, og konkurranseevne. Ramma er uvesentlig.
Forberedelse
Før dere starter de lokale forhandlingene, er det viktig at dere forbereder dere. Hva har skjedd med lønna deres de siste årene? Ligger lønna lavere hos dere enn i bedrifter det er naturlig å sammenlikne seg med? Er det noen grupper som bør tilgodeses spesielt?
Husk at lokale lønnsforhandlinger ikke fyller opp en ramme. Det er bedriftens finansielle stilling som er utgangspunktet. Når det er sagt, er det selvsagt vesentlig både for bedriften og dere, å ta hensyn til hvordan det sentrale oppgjøret har påvirket kostnadene før lokale forhandlinger starter. Men utgangspunktet er hvor stor kostnadsøkning den enkelte bedrift kan leve med, hensyn tatt til hvordan bedriftens inntekter og verdiskaping har utviklet seg.
Som tillitsvalgt bør dere be arbeidsgiver om å oppgi hvor mange av de dere forhandler på vegne av som allerede har fått regulert lønna som følge av endringer i sentrale tillegg, og hvilken lønnsøkning dette gir. Arbeidsgiver skal gi de tillitsvalgte opplysninger som gjør det mulig å føre reelle lokale forhandlinger.
Be om en oversikt over lønnsutviklingen de siste årene
Måten dere ber om opplysninger på, kan ha betydning for hva dere får opplyst. Arbeidsgivere kan oppleve det som urimelig å oppgi hva ikke-organiserte tjener på individnivå, og det heller er ikke i tråd med personvernloven.
Det kan derfor være en bedre løsning å be om antall ansatte i bedriftens stillingsgrupper og deres lønnsnivå, på samme tidspunkt hvert år. Arbeidsgiver bør oppgi dette dersom det er mer enn fem ansatte i hver gruppe. Eksempler på stillingsgrupper dere kan be om er: kontoransatte, lageransatte, butikkansatte, personer med mer enn to års utdannelse, personer med mer enn fem års utdannelse. Spør gjerne arbeidsgiver om hvilke større yrkesgrupper som rapporteres inn hver måned gjennom A-ordningen.
Gjennomgå opplysningene dere har fått fra arbeidsgiver:
– Ligger lønna lavere hos dere enn i bedrifter det er naturlig å sammenlikne seg med?
– Ligger lønna lavere enn gjennomsnittet for disse yrkesgruppene i offentlig statistikk?
– Er det noen grupper som år etter år får mindre lønn?
– Har det skjedd noe spesielt gjennom året, for eksempel at nyansatte i en viss stillingsgruppe har en vesentlig høyere lønn enn andre?
Under har vi samlet statistikk som kan være til hjelp i forberedelsene til de lokale forhandlingene.
Lønn og lønnsvekst i de store forhandlingsområdene
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) lager statistikk til bruk for partene i lønnsforhandlinger. Rapporter fra TBU ligger tilgjengelig på regjeringens nettsider. En rapport kommer foran lønnsoppgjørene og trykkes som en Norsk Offentlig Utredning (NOU). En rapport kommer etter oppgjørene og er utvidet med oppsummeringer av lønnsoppgjørene. TBUs tall er ryddige å benytte som utgangspunkt for en saklig diskusjon med arbeidsgiver om hva som er et rimelig lønnsnivå.
TBUs rapport 2022 – før inntektsoppgjørene
TBUs rapport 2021 – før inntektsoppgjørene
TBUs rapport 2020 – før inntektsoppgjørene
TBU anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten for industrien samlet til 3 prosent fra 2020 til 2021. Lønnsveksten varierte i de ulike forhandlingsområdene og det var bare i offentlig sektor at lønnsveksten var i tråd med rammen på 2,7 prosent.
Lønnsveksten er beregnet til 4 ¾ prosent i Virkes bedrifter i varehandelen, og 3,7 prosent på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke. I NHO er veksten beregnet til 2 ¾ prosent for industriarbeidere og 3 ¼ prosent for industrifunksjonærer.
Avsnitt 2 i TBU-rapporten går nærmere inn på lønnsveksten mellom ulike grupper, som kvinner og menn, ulike utdanningsgrupper og ulike yrkesgrupper.
Lønn og lønnsvekst i Virke
Virke bestiller omfattende statistikk fra SSB i egne tabelloppsett. Dette omfatter alle ansatte i Virkes medlemsbedrifter i varehandelen per november 2021. Tabellene viser lønnsnivået i bedriftene for heltidsansatte i ulike stillinger, samlet og for menn og kvinner hver for seg. Våre medlemmer befinner seg hovedsakelig i yrkesgruppe 4 og 5, men det kan også være medlemmer i andre grupper, for eksempel 1420 varehandelssjefer, 2432 informasjonsrådgivere eller 3313 regnskapsførere. Hvilke yrkesgrupper dere fokuserer på, avgjøres av hva slags bedrift dere er og hvilke yrker dere utfører.
I egen tabell er det også oversikt over heltidsansatte i ulike lønnsintervaller. Også denne tabellen oppgir lønn samlet og for kvinner og menn hver for seg.
Det er også egne tabeller med oversikt over gjennomsnittlig månedslønn for ansatte som jobber i energistasjoner. Her kan du velge mellom å se på heltidsansatte, deltidsansatte eller samlet, og du kan se for menn og kvinner samlet eller hver for seg.
Mange av HKs medlemmer jobber i gruppe 4 (Kontor- og kundeserviceyrker) og gruppe 5 (salgs- og serviceyrker). Den klart største yrkesgruppen er 5221 (Butikkmedarbeidere og liknende, detalj). På kontorsiden jobber mange medlemmer i yrkesgruppe 4113 (sekretærer), gruppe 4114 (kontormedarbeidere), gruppe 4121 (økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter) eller gruppe 4131 (lagermedarbeidere).
Statistikk for ansatte i Virke i 2021:
Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i varehandelen
Gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte i varehandelen i lønnsintervaller
Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i energistasjoner
SSBs oversikt over lønn på yrker
Vi anbefaler også å ta en titt på SSBs lønnsstatistikk. Her har vi laget en tabell med gjennomsnittlig månedslønn i 2015-2021 fordelt på over 300 ulike yrker. Denne er nyttig for å vurdere hva som er en rimelig lønn for ulike yrkesgrupper. Våre medlemmer er stort sett i yrker som begynner med 4 og 5. Vi anbefaler at dere leter til dere finner de yrkene dere er på jakt etter.
Yrkesgrupperingen er oppbygd på følgende måte:
• Yrkeskoder som begynner på 1 er administrative ledere og politikere
• Yrkeskoder som begynner på 2 er akademiske yrker
• Yrkeskoder som begynner på 3 er høyskoleyrker
• Yrkeskoder som begynner på 4 er kontor- og kundeserviceyrker
• Yrkeskoder som begynner på 5 er salgs-, service- og omsorgsyrker
• Yrkeskoder som begynner på 6 er yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske
• Yrkeskoder som begynner på 7 er håndverkere og lignende
• Yrkeskoder som begynner på 8 er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
• Yrkeskoder som begynner på 9 er yrker uten krav til utdanning
• Yrkeskoder som begynner på 0 er militære yrker (ikke sivile stillinger i forsvaret).
Tabellen viser gjennomsnittlig månedslønn i alt, samlet i Norge og i privat sektor.
SSBs lønnsstatistikk for ulike yrker i 2015-2021
Ta kontakt med oss dersom du trenger bistand.