Etter flere avgjørelser i EU-domstolen har HK Norge og resten av LO tatt til orde for at deltidsansatte bør få overtidsbetalt fra første time.
Spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte har blitt en stor sak i norsk arbeidsliv. Bakgrunnen er flere dommer i EU-domstolen og en dom i Tingretten der HK-medlem André Kaldal krevde overtidsbetaling fra sin arbeidsgiver for timene han jobbet utover det som stod i kontrakten.
André vant saken og flertallet bak tingrettsdommen la til grunn at dersom arbeidsgiver pålegger en deltidsansatt å arbeide utover avtalt arbeidstid, skal dette utløse overtidsbetaling på samme måte som for heltidsansatte.
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som representerer arbeidsgiveren, anket dommen videre til Lagmannsretten. Det vil si at saken enda ikke er avgjort, eller på fagspråket: dommen er ikke rettskraftig.
- Les mer her: André jobbet langt mer enn det som sto i kontrakten, uten å få overtidsbetalt. Nå har han vunnet i retten.
I kjølvannet av rettsaken har det kommet flere spørsmål og påstander om hvordan dommen vil påvirke norsk arbeidsliv. Her svarer vi på det vi ofte får spørsmål om:
Hvorfor bør deltidsansatte også få overtidsbetalt?
I dag har heltidsansatte rett til overtidsbetaling når de blir pålagt å jobbe mer enn avtalt arbeidstid. For deltidsansatte oppstår denne retten først når arbeidsgiver pålegger arbeid utover det som regnes som full stilling.
I 2023 ble arbeidsmiljøloven utvidet med heltidsnormen, en bestemmelse som sier at arbeidstaker som hovedregel skal ansettes på heltid. Likevel viste Arbeidskraftundersøkelsen for 2025 at rundt 713.000 jobbet deltid, det tilsvarer 25 prosent av alle sysselsatte i Norge.
HK Norge mener forskjellsbehandlingen av deltidsansatte er diskriminerende. Når du pålegges å jobbe mer enn avtalt, skal du også få overtidsbetaling.
Vil ikke dette bryte med prinsippet om lik lønn for likt arbeid?
I Norge er lik lønn for likt arbeid både et prinsipp og lovbestemt, det står skrevet i likestillings- og diskrimineringsloven.
At deltidsansatte skal få overtidsbetaling på lik linje med heltidsansatte bryter ikke med dette prinsippet. Tvert imot. Overtidstillegg er nemlig ikke en betaling for de arbeidsoppgavene du utfører, det er en kompensasjon for å jobbe mer enn det som er avtalt.
Når en deltidsansatt blir bedt om å jobbe utover sin avtalte arbeidstid bruker de fritiden sin, akkurat som en heltidsansatt som jobber overtid. Det handler med andre ord om en kompensasjon for at en arbeidstaker skal bruke fritiden sin på å jobbe. Da fritiden til en deltidsansatt og en heltidsansatt er like mye verdt, bør kompensasjonen også være den samme.
Vil ikke folk nå velge å jobbe deltid for å tjene mer på ekstravakter?
Det har kommet påstander om at det vil bli mer lukrativt for arbeidstakere å velge deltidsstillinger til fordel for heltid om de får overtidsbetaling for merarbeid.
Dette er lite realistisk. Det finnes ikke faktagrunnlag for å begrunne denne påstanden. Det vi derimot vet er at 713.000 arbeidstakere i dag jobber deltid, selv om mange ønsker å jobbe mer. Problemet er altså ikke at folk vil jobbe mindre, men at mange ikke får tilbud om større stillinger.
Det er uansett arbeidsgiver som har styringsretten. De bestemmer hvilke stillinger som skal lyses ut og hvor store disse stillingene skal være. At deltidsansatte får rett på overtidsbetaling, på lik linje med heltidsansatte, kan bidra til at arbeidsgivere ansetter folk etter det reelle behovet på arbeidsplassen.
Vil ikke dette bli dyrt for arbeidsgiver?
Noen frykter at overtidsbetaling for deltidsansatte vil bli for dyrt for noen arbeidsgivere.
Men det trenger ikke bli dyrere hvis arbeidsgivere organiserer arbeidet annerledes. Arbeidsgiver har styringsretten og kan selv bestemme hvor mange som skal ansettes og hvor store stillinger som skal lyses ut. Er det ikke nok ansatte til å dekke alle vaktene i en bedrift, må arbeidsgiver tilby stillinger som dekker det reelle behovet for arbeidskraft.
Bedre arbeidstidsplanlegging vil også gjøre hverdagen til de deltidsansatte mer forutsigbar. I dag er mange låst i små stillinger der de må jakte etter ekstravakter for å ha en lønn å leve av. Større stillinger og bedre planlegging vil gi ansatte og arbeidsgivere mer forutsigbare arbeidsforhold.
Vil det ikke bli for komplisert å beregne overtid for arbeidsgiver?
Det finnes allerede klare regler for overtid.
Hvis deltidsansatte får overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stilling, vil beregningen i praksis bli lik som for heltidsansatte. Arbeidsgivere håndterer allerede slike beregninger.
Vil ikke dette motivere arbeidsgiver til å leie inn folk eller ansette nye medarbeidere i stedet for å betale overtid?
Noen frykter at arbeidsgivere heller vil leie inn eller ansette nye folk i stedet for å tilby ekstravakter eller utvidet stilling til eksisterende deltidsansatte for å unngå å betale overtid.
Men hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at kvalifiserte deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling og ekstravakter før arbeidsgiver kan ansette eller leie inn nye. Hvis regelen følges, skal ansatte som allerede arbeider deltid fast først få tilbud om å øke stillingen eller få ekstravakter.
Formålet med regelen er å styrke deltidsansattes rett til faste og hele stillinger.
Vi mener at overtidsbetaling for deltidsansatte vil kunne bidra til å gjøre arbeidsgivere mer tilbøyelige til å gi deltidsansatte større stillinger. Dette vil bidra til mer heltid og færre små stillinger. Når merarbeid utløser en reell kostnad for arbeidsgiver, reduseres insentivet til å dekke et varig arbeidskraftsbehov gjennom gjentatte ekstravakter og små deltidsbrøker. I stedet vil det bli mer rasjonelt å organisere arbeidet gjennom større og mer forutsigbare stillinger, noe som styrker heltidskulturen.
Vil ikke dette bety at det blir færre deltidsstillinger?
Om det blir dyrere for arbeidsgiver å bruke deltidsansatte til ekstravakter, er det noen som frykter at det kun vil være mulig å jobbe heltid i fremtiden.
Men det skal være fullt mulig å jobbe deltid om en ønsker det. For faktum er at mange ønsker deltidsstillinger, enten man studerer, har omsorgsansvar eller bare synes deltid passer best. Det er opp til arbeidsgiver hvor mange og hvor store stillinger som skal lyses ut. I samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte kan en finne løsninger som vil bedre arbeidssituasjonen til de ansatte og dekke det reelle behovet for arbeidskraft for arbeidsgiver.
Vil ikke studenter miste muligheten til å jobbe ekstra i ferier?
Dette er ikke riktig. Arbeidsgivere kan fortsatt ansette sommervikarer, julevikarer eller midlertidige ansatte ved behov. Slike ordninger finnes allerede i dag og påvirkes ikke av nye regler om overtidsbetaling.
