Også Stein Kristiansen, 2. nestleder i Handel og Kontor, vektlegger de globale trendene i arbeidslivet, når han på landsmøtets tredje dag skisserte utfordringene forbundet står overfor de neste fire årene. Ifølge ham er en av de viktigste oppgavene å verve flere medlemmer, og han mener det er en realistisk målsetting å øke fra dagens 62 000 medlemmer til 100 000 medlemmer i 2008.
– Vi har allerede lagt et godt grunnlag for en verve- og agitasjonsoffensiv, som vi ønsker skal strekke seg fram mot 2008, altså fram mot forbundets 100-årsjubileum. Offensiven skal rette seg inn mot industriarbeidsplasser, mot kjeder og konsern i varehandelen. Den viktigste forutsetningen for å lykkes vil være at vi klarer å motivere og mobilisere hele forbundet til en slik innsats, med spesiell vekt på de tillitsvalgte og medlemmene på arbeidsplassene.
Menneskene avgjør
Stein Kristiansen avmystifiserer også endringer i samfunnet basert på ny teknologi og flyt over landegrensene.
– Teknologien er et verktøy som brukes av mennesker, som bruker dette bevisst for å nå kortsiktige eller langsiktige mål. Eksempelvis Kjell Inge Røkkes oppkjøp av Aker, med Akers egne penger, er ikke utrykk for en naturlig utvikling. Det er mennesker med beslutningsmakt som gjør slikt mulig. Og kampen om Orkla, hvor blant annet kjøpmann Stein Erik Hagen er en av kamphanene, vil ved å stykke opp konsernet gi en gevinst på over 11 milliarder kroner. Problemet er, at kampen om innflytelse, posisjoner og penger blant disse kapitalistene, går på bekostning av den tryggheten og forutsigbarhet menneskene som arbeider der føler og opplever.
Kritisk til "Postbutikker"
Kristiansen stiller også store spørsmålstegn ved etablering av de såkalt nye "Postbutikkene", som skal være et samarbeid mellom Posten, Norgesgruppen og Shell.
– For posten vil dette bety innsparinger og færre ansatte. Hvordan dette konseptet skal se ut, og hvilken sikkerhet som skal ligge til grunn, gis det vaklende og upresise svar på. Og det er fullt ut berettiget å stille spørsmål om hvordan man har tenkt bemanningen av disse nye filialene. Vår oppfordring til de ansatte, som er uorganisert i postbutikkene, er at det må slutte seg til vårt forbund, for å sikre seg et innflytelse og medbestemmelse på egen arbeidssituasjon.
Større makt til markedet
– Vi erkjenner at kapitalkreftene har større makt enn noensinne gjennom de store internasjonale selskapene, og at jakten på kortsiktig profitt påvirker politiske og økonomiske forhold i et globalt perspektiv. Forskjellen mellom de 20 prosent rikeste og de 20 prosent fattigste landen har mer enn fordoblet seg siden 1960, fra 30:1 til 74:1 i 1997. I deler av Afrika er inntektene til folk fleste lavere enn i 1970. Globalisering fører med seg mange urovekkende faktorer. En av dem er at de internasjonale selskapene tvinger land til å underby hverandre, gjennom å etablere seg der lønnen er lavest og velferdsordningene dårligst.
Avviser NOU om nytt arbeidsliv
Kristiansen advarer også mot lignende tendenser i Norge.
– Fra arbeidsgivernes side er det utviklet en strategi som uttrykker ønske om mer fleksibilitet i tariffavtalene, med individuell fastsetting av lønn og arbeidstid, for bedre å møte omstillingene. Begrunnelsen deres er den globale konkurransesituasjonen. I Norge har vi fått innstillingen "Nytt millenium – nytt arbeidsliv, også kjent som Colbjørnsutvalgets innstilling. Innstillingen er et åpent angrep på den eksisterende Arbeidsmiljøloven, og legger føringer for å liberalisere loven.
Advarer mot egoisme
Også Kristiansen stilte seg i rekken av Frp-kritikere under Handel og Kontors landsmøte.
– Vi ser at populismen og liberalisme får stort gjennomslag blant folk flest. De viser sin protest med å uttrykke støtte til et parti som har programfestet at det ønsker å ta fra fagbevegelsen dens "monopollignende" makt. Spørsmål som angår lønn, arbeidstid og arbeidsmiljø forutsettes av Frp løst på bedriften, fortrinnsvis på individuelt nivå. Men det er ingen god løsninger å rendyrke egoismen for å utvikle samfunnet vårt. Basisen for vår livsnerve og eksistens i fagbevegelsen hviler på frivillig tilslutning og aktivitet på arbeidsplassene. Og om det er noen som vet hva individuelle synspunkter er, så må det være nettopp vi i fagbevegelsen. Dette kollektivet ville aldri fungert om det ikke var mange og sterke individuelle synspunkter tilstede.